A A A A A

Liv: [Fastende]


1 Korintierne ٧:٥
Hold dere ikke fra hverandre uten at dere er blitt enige om det, for en tid, for å leve i bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å være avholdende.

2 Samuels 1:12
De klaget og gråt og fastet helt til om kvelden over Saul og hans sønn Jonatan, og over Herrens folk og over Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

Apostlenes Gjerninge 13:2
Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!

Apostlenes Gjerninge ١٤:٢٣
Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overga de dem til Herren, som de var kommet til tro på.

Daniel 10:3
Fine retter åt jeg ikke. Kjøtt og vin kom ikke i min munn. Heller ikke salvet jeg meg før de tre ukene var til ende.

Esters 4:16
Gå av sted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så dere verken eter eller drikker noe i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.

2 Mosebok 34:28
Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.

Joel 2:12
Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.

Lukas 2:37
Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt.

Lukas 18:12
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.

Nehemias 1:4
Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget dag etter dag. Jeg fastet og ba for himmelens Guds åsyn.

Salmenes 69:10
For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg.

Salmenes 35:13-14
[13] Og jeg, jeg kledde meg i sørgeklær da de var syke. Jeg plaget min sjel med faste, min bønn vendte tilbake til min barm![14] Jeg gikk omkring som om det var min venn, min bror. Jeg gikk nedbøyd i sørgeklær lik en som sørger over sin mor.

Joel 2:12-13
[12] Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.[13] Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.

Apostlenes Gjerninge 13:3-4
[3] Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem.[4] Da de slik var utsendt av Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros.

Daniel 9:3-5
[3] Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske.[4] Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å Herre! Du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud![5] Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.

2 Samuels 12:15-17
[15] Så gikk Natan hjem igjen. Og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias kone, så det ble sykt.[16] Og David søkte Gud for barnets skyld. David fastet strengt, og han gikk inn og lå på jorden hele natten.[17] De eldste i hans hus kom og ville reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han åt ikke sammen med dem.

1 Kongebok 21:25-27
[25] Det har aldri vært noen som Akab, han som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel egget ham.[26] Hans ferd var over all måte avskyelig. Han fulgte avgudene, slik som amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort for Israels barn.[27] Men da Akab hørte det Elia sa, flerret han klærne sine og la sekk omkring seg og fastet. Og han sov i sekk og gikk stille omkring.

Lukas 4:2-4
[2] I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten.[3] Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød![4] Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.

Esras 8:21-23
[21] Der ved Ahava-kanalen lot jeg så utrope en faste, for at vi skulle ydmyke oss for vår Guds åsyn og be ham om en lykkelig reise for oss og våre barn og all vår eiendom.[22] For jeg unnså meg for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien. Vi hadde jo sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham.[23] Så fastet vi og ba vår Gud om hjelp, og han bønnhørte oss.

Matteus 6:16-18
[16] Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn.[17] Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,[18] så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Esaias 58:3-7
[3] Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dagen dere faster, gjør dere som dere lyster og utbytter arbeidsfolkene deres.[4] Se, for å trette og strides faster dere, for å slå med ugudelighets neve. Dere faster ikke slik nå at deres røst kan bli hørt i det høye.[5] Er dette den fasten jeg finner behag i, en dag når et menneske plager sin sjel? At en bøyer sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren?[6] Er ikke dette den fasten jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?[7] Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?

Jonas 3:5-9
[5] Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små.[6] Da saken kom Ninives konge for øre, sto han opp fra sin trone og la kappen av seg. Og han svøpte seg i sekk og satte seg i støvet.[7] Han lot rope ut i Ninive: Etter påbud av kongen og hans stormenn, skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, spise noen ting! De skal ikke smake mat og ikke drikke vann.[8] Men de skal svøpe seg i sekk, både mennesker og dyr. De skal rope til Gud av all makt, og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender.[9] Hvem vet? Gud kunne da vende om og angre det. Han kunne vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.

Lukas 18:1-12
[1] Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette:[2] Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.[3] Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min![4] Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske,[5] så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg.[6] Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier![7] Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem?[8] Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?[9] Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:[10] To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.[11] Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.[12] Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.

Norwegian Bible (NB) 2007 - 88/07
© Norsk Bibel AS. All rights reserved.