A A A A A

Liv: [Smerte]


Jeremias 29:11
For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Salmenes 34:18
De rettferdige roper, og HERREN hører, han berger dem ut av alle trengsler. Qof ק

Salmenes 147:3
Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder sårene deres.

Apenbaring 21:4
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»

Matteus 4:23-25
[23] Siden dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket.[24] Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde vondt og led av forskjellige sykdommer og plager, både de som hadde onde ånder, de månesyke og de lamme, og han helbredet dem.[25] Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra Jerusalem og Judea og fra landet bortenfor Jordan.

Salmenes 23:1-6
[1] En salme av David. HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe.[2] Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.[3] Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.[4] Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.[5] Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.[6] Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

2 Korintierne 1:3-8
[3] Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst![4] Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.[5] For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.[6] Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle.[7] Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.[8] Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet,

1 Peters 4:12-19
[12] Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.[13] Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.[14] Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.[15] La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker.[16] Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet.[17] For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?[18] Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen?[19] Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.

Johannes 16:16-24
[16] Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»[17] Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’?[18] Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»[19] Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’?[20] Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.[21] Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.[22] Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.[23] På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn.[24] Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.

Hebreerne 12:1-11
[1] Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,[2] med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.[3] Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.[4] I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod.[5] Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser.[6] For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.[7] Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette![8] Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.[9] Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet?[10] For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.[11] All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.

Romerne 8:18-28
[18] Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.[19] For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.[20] Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,[21] for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.[22] Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.[23] Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.[24] For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?[25] Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.[26] På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.[27] Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.[28] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Salmenes 91:1-16
[1] Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige,[2] han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»[3] Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger øde.[4] Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.[5] Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen,[6] for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid.[7] Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.[8] Du skal bare følge det med øynene og se at de skyldige får sin lønn.[9] «Du, HERRE, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig.[10] Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt.[11] For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.[12] De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.[13] Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.[14] «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.[15] Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære.[16] Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»

Norwegian Bible 1978/85 Bokmål (N78BM)
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies)