A A A A A

Kirke: [Lignelser fra Jesus]


Matteus 5:14-16
[14] Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.[15] Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.[16] Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Matteus 7:1-5
[1] Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt![2] Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.[3] Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?[4] Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye?[5] Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matteus 9:16-17
[16] Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre.[17] Man fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.»

Matteus 12:24-30
[24] Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.»[25] Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.[26] Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?[27] Og om det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere.[28] Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere.[29] Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke? Da kan han plyndre huset hans.[30] Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.

Matteus 13:1-23
[1] Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen.[2] Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden.[3] Og han talte til dem i mange lignelser og sa: Les puso esta comparación: Les puso esta comparación:\«En såmann gikk ut for å så.[4] Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.[5] Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt.[6] Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.[7] Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.[8] Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd.[9] Den som har ører, hør!»[10] Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»[11] Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.[12] For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.[13] Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå.[14] På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne![15] For dette folkets hjerte er blitt fett, tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om, så jeg får helbrede dem.[16] Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.[17] Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.[18] Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes:[19] Hver gang noen hører ordet om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien.[20] Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det.[21] Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.[22] Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.[23] Men det som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sådd.»

Matteus 13:24-30
[24] Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.[25] Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.[26] Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.[27] Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’[28] ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’[29] ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten.[30] La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»

Matteus 13:31-32
[31] En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.[32] Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på det.»

Matteus 13:33-34
[33] Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»[34] Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem.

Matteus 13:44
Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.

Matteus 13:45-46
[45] Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler.[46] Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.

Matteus 13:47-50
[47] På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.[48] Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.[49] Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige[50] og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.

Matteus 15:10-20
[10] Så kalte han folket til seg og sa: «Hør og forstå![11] Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»[12] Da gikk disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte det du sa?»[13] Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot.[14] Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, faller begge i grøfta.»[15] Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.»[16] «Forstår dere ennå ingen ting, dere heller?» sa Jesus.[17] «Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og forsvinner ut dit det skal?[18] Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent.[19] For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.[20] Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket urent.»

Matteus 18:10-14
[10] Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt.[11] {{Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.}}[12] Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier?[13] Og skulle han finne den — sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill.[14] Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.

Matteus 18:23-35
[23] Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.[24] Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.[25] Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.[26] Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’[27] Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.[28] Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’[29] Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’[30] Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.[31] Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt.[32] Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det.[33] Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’[34] Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.[35] Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Matteus 20:1-16
[1] For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin.[2] Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården.[3] Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget.[4] Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’[5] Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme.[6] Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’[7] ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’[8] Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’[9] De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver.[10] Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar.[11] De tok imot den, men murret mot jordeieren[12] og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’[13] Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?[14] Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg.[15] Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’[16] Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

Matteus 21:28-32
[28] Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.’[29] ‘Nei, jeg vil ikke’, svarte han. Men senere angret han og gikk.[30] Faren gikk så til den andre og sa det samme til ham. ‘Ja, herre, det skal jeg’, svarte han. Men han gikk ikke.[31] Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere.[32] For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, men dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham. Men dere, selv om dere så dette, angret dere ikke da heller, slik at dere trodde ham.

Matteus 21:33-45
[33] Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste ut av landet.[34] Da det nærmet seg innhøstingstiden, sendte han tjenerne sine til bøndene for å få avlingen sin.[35] Men de grep tjenerne og skamslo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje.[36] Siden sendte han andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem.[37] Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’[38] Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’[39] Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.[40] Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vinbøndene?»[41] De svarte: «Disse onde menneskene skal han gi en ond død og forpakte bort vingården til andre, som gir ham frukten til rett tid.»[42] Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.[43] Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.[44] Den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.»[45] Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til.

Matteus 22:1-14
[1] Igjen talte Jesus til dem i lignelser:[2] «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin.[3] Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme.[4] Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’[5] Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning.[6] Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel.[7] Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres.[8] Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige.[9] Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’[10] Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.[11] Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær.[12] Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde.[13] Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’[14] For mange er kalt, men få er utvalgt.»

Matteus 24:32-35
[32] Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær.[33] Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren.[34] Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.[35] Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Matteus 24:45-51
[45] Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid?[46] Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake![47] Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.[48] Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’,[49] og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammen med drukkenbolter.[50] Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner,[51] og hugge ham ned og la ham dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.

Matteus 25:1-13
[1] Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.[2] Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.[3] De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.[4] Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.[5] Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.[6] Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’[7] Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.[8] Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’[9] ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’[10] Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.[11] Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’[12] Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’[13] Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Matteus 25:14-30
[14] Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:[15] En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent — etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.[16] Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.[17] Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.[18] Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.[19] Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.[20] Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’[21] Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’[22] Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’[23] Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’[24] Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.[25] Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’[26] Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.[27] Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.[28] Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene![29] For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.[30] Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Norwegian Bible 1978/85 Bokmål (N78BM)
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies)