A A A A A

Ytterligere: [Ond]


1 Korintierne 13:6
Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

1 Johannes 5:19
Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde.

1 Kongebok 14:9
Men du har gjort mer ondt enn alle dem som var før deg. Du har gått og laget deg andre guder og støpte gudebilder. Slik har du gjort meg rasende. Du har vendt meg ryggen.

1 Kongebok 17:13
Elia sa til henne: «Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt! Men bak først en liten brødleiv til meg av melet, og kom ut til meg med den! Siden kan du lage til noe for deg og sønnen din.

1 Peters 3:9
Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.

1 Samuels 12:20
Samuel sa da til folket: «Vær ikke redde selv om dere har gjort alt dette onde. Vik bare ikke fra HERREN, men tjen HERREN av hele deres hjerte.

1 Samuels 15:23
For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet HERRENS ord, har han forkastet deg som konge.»

1 Tessalonikerne 5:22
Hold dere borte fra ondskap av alle slag!

2 Krønikebok 29:6
For våre fedre har vært troløse. De har gjort det som er ondt i HERRENS øyne, og forlatt ham. De har vendt ansiktet bort fra HERRENS bolig og snudd ryggen til.

2 Timoteus 2:22
Legg ungdommens begjær bak deg og jag etter rettferd, troskap, kjærlighet og fred, sammen med andre som kaller på Herren av et rent hjerte.

Esaias 5:20
Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, de som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!

Esaias ३२:६
For dåren taler dårskap, hans hjerte volder ondt: Han gjør gudløs gjerning, taler galt om HERREN, lar den sultne savne mat og den tørste mangle drikke.

Johannes 3:20
For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

Dommernes 2:19
Men så snart dommeren var død, falt de fra igjen og brakte mer ødeleggelse enn fedrene hadde gjort. De fulgte andre guder og dyrket og tilba dem. De fortsatte å være trassige og gjøre det onde.

Jobs 4:8
Jeg ser at de som pløyer ondskap og sår lidelse, høster det samme.

Salomos Ordsprog ३:७
Vær ikke vis i egne øyne, frykt HERREN og vend deg bort fra det onde!

Salomos Ordsprog 4:16
De urettferdige får ikke sove om de ikke har gjort noe ondt. Har de ikke fått noen til å falle, mister de nattesøvnen.

Salomos Ordsprog 8:13
Å frykte HERREN er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, den onde vei og all svikefull tale.

Salomos Ordsprog 10:29
HERRENS vei er et vern for den som er hel i sin ferd, men til ulykke for dem som gjør urett.

Salomos Ordsprog १२:२०
De som tenker ut ondt, har svik i hjertet, glede får de som råder til fred.

Salmenes 7:14
gjøre sine dødelige våpen klare og sette fyr på sine piler.

Salmenes 28:3
Riv meg ikke bort med de urettferdige, med dem som gjør urett. De taler vennlig med sin neste, men har ondskap i hjertet.

Salmenes ३७:९
For voldsmenn skal utryddes, men de som venter på HERREN, skal arve landet. Waw ו

Salmenes 50:19
Du slipper munnen løs i ondskap, med tungen spinner du svik.

Salmenes 73:7
Synden deres kommer av velstand, hjertets tanker flommer over.

Salmenes 141:4
Bøy ikke mitt hjerte mot det onde, mot lovløs gjerning sammen med dem som gjør urett! Den utsøkte maten deres vil jeg ikke smake.

Romerne ६:१२
La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster.

Romerne 12:21
La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Markus 7:21-22
[21] For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord,[22] ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet.

Matteus १२:३४-३५
[३४] Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen.[३५] Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.

Jakobs 1:13-14
[13] Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.[14] Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.

Jakobs ३:६-८
[६] Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.[७] Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen.[८] Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift.

Romerne 2:29-32
[29] Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.[30] Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen?[31] Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.[32] Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap?

Romerne २:८-१२
[८] Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.[९] Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.[१०] Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.[११] For Gud gjør ikke forskjell på folk.[१२] Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.

Efeserne 6:12-16
[12] For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.[13] Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.[14] Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje,[15] stå klar med fredens evangelium som sko på føttene.[16] Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.

Salomos Ordsprog १४:१६-२२
[१६] Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.[१७] Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer, blir hatet.[१८] De troskyldiges lodd er dumhet, de kløktige blir kronet med kunnskap.[१९] De onde må bøye seg for de gode og de urettferdige ved de rettferdiges porter.[२०] Selv av sin neste blir den fattige hatet, mange er de som elsker den rike.[२१] Synd gjør den som forakter sin neste, salig er den som viser medynk med de fattige.[२२] De som tenker ut ondt, farer alltid vill, de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.

Romerne 7:19-25
[19] Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.[20] Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.[21] Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde.[22] Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov,[23] men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene.[24] Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?[25] Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Matteus १३:३६-४३
[३६] Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!»[३७] Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.[३८] Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn.[३९] Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene.[४०] Og slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende:[४१] Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett.[४२] Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.[४३] Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!

Salomos Ordsprog 6:12-19
[12] Et ondsinnet menneske, en ugjerningsmann, er den som går omkring med falsk tunge,[13] som sender hånlige blikk med øynene, skraper med foten og gjør tegn med fingrene.[14] Med svik i hjertet tenker han ut ondt, alltid sår han splid.[15] Derfor kommer ulykken brått over ham, med ett blir han knust og kan ikke leges.[16] Seks er de ting som HERREN hater, og sju har han avsky for:[17] hovmodige øyne og svikefull tunge, hender som utøser uskyldig blod,[18] et hjerte som legger onde planer, raske føtter som løper etter ondt,[19] det falske vitnet som farer med løgn, og den som sår splid mellom brødre.

1 Mosebok 6:1-8
[1] Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre.[2] Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.[3] HERREN sa: «Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.»[4] Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.[5] HERREN så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.[6] Da angret HERREN at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.[7] Og HERREN sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jorden, alt fra mennesker til fe, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har laget dem.»[8] Men Noah fant nåde for HERRENS øyne.

1 Timoteus 6:2-10
[2] Og de slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.[3] Den som kommer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til,[4] er hovmodig og skjønner ingenting. Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker[5] og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning.[6] Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.[7] For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den.[8] Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.[9] Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.[10] For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.

Salmenes ३४:१३-२१
[१३] Er du en som har glede av livet, som elsker å se gode dager? Nun נ[१४] Hold da tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale! Samek ס[१५] Vend deg bort fra det onde og gjør det gode. Søk fred og jag etter den! Ajin ע[१६] HERRENS øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. Pe פ[१७] HERRENS ansikt er vendt mot dem som gjør det onde, han skal utrydde minnet om dem fra jorden. Tsade צ[१८] De rettferdige roper, og HERREN hører, han berger dem ut av alle trengsler. Qof ק[१९] HERREN er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. Resj ר[२०] Mange ulykker rammer den rettferdige, men HERREN frir ham ut av dem alle. Sjin ש[२१] Han bevarer hvert bein i hans kropp, ikke ett av dem skal brytes. Taw ת

Salmenes 52:1-9
[1] Til korlederen. En læresalme. Av David,[2] da edomitten Doeg kom og fortalte Saul at David hadde tatt inn i Ahimeleks hus.[3] Du mektige, hvorfor skryter du av det onde? Guds godhet varer dagen lang.[4] Du legger planer som er til skade. Tungen er lik en skarp kniv. Den farer med svik.[5] Du elsker det onde mer enn det gode, løgn mer enn sanne ord. Sela[6] Du elsker hvert ord som gjør skade, du svikefulle tunge.[7] Derfor skal Gud slå deg ned for alltid, ta deg og rive deg ut av ditt telt. Han skal rykke deg opp med rot, bort fra de levendes land. Sela[8] De rettferdige skal se det og frykte, de skal le av ham:[9] «Se på ham. Han gjorde ikke Gud til sitt vern, men satte sin lit til sin store rikdom og brukte sin styrke til å skade.»

Predikerens 9:3-12
[3] Dette er det onde med alt som skjer under solen, at det går alle på samme vis; menneskenes hjerte er fullt av det onde, uforstand har de i sinnet så lenge de lever, og siden går de til de døde.[4] For den som hører med blant de levende, er én ting sikkert: Det er bedre å være en levende hund enn en død løve.[5] De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt.[6] Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet, med både hatet og misunnelsen deres. Aldri mer skal de få del i alt det som skjer under solen.[7] Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med glede i hjertet! For Gud har allerede godtatt det du gjør.[8] Ha alltid hvite festklær på, la oljen flyte over ditt hode![9] Nyt livet med kvinnen du elsker, alle dine flyktige levedager, de som Gud gir deg under solen, ja, alle dine flyktige dager. For dette er din lodd i livet, midt i ditt strev og ditt arbeid under solen.[10] Alt dine hender kan gjøre, gjør det med den kraften du har. For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom.[11] Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske som vinner løpet, ikke de tapre som seirer i krig, ikke de vise som får brød, ikke de forstandige som blir rike, ikke de dyktige som finner velvilje, for tiden og uhellet rammer dem alle.[12] Ja, mennesket vet ikke når tiden er inne. Slik fisken fanges i det onde garnet, slik fuglen går i snaren, slik blir menneskene fanget av ulykkens tid, brått faller den over dem.

Salmenes १०:२-१२
[२] I sitt hovmod jager de lovløse den som er hjelpeløs, men blir fanget av sine egne listige knep.[३] Den lovløse skryter av sin grådighet, den griske forbanner, ja, forakter HERREN.[४] Den lovløse setter nesen i været. «Han krever meg ikke til regnskap! Det er ingen Gud», er alt han tenker.[५] Likevel lykkes han alltid med det han gjør. Det du har bestemt, er for høyt og fjernt for ham. Han fnyser foraktelig av alle som står imot ham.[६] Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle. Så lenge slekt følger slekt, skal ulykken aldri nå meg.»[७] Hans munn er full av forbannelse, av svik og vold, under tungen skjuler han skade og urett.[८] Han ligger i bakhold i landsbyene, i skjul dreper han den skyldfrie. Hans øyne speider etter den som er vergeløs.[९] Han ligger på lur som en løve i krattet, der ingen ser ham, han ligger på lur for å gripe den som er hjelpeløs. Han griper den hjelpeløse og drar ham inn i sitt garn.[१०] Han dukker seg ned, han krøker seg sammen, og den vergeløse faller for hans overmakt.[११] «Gud glemmer», sier han til seg selv. «Gud skjuler sitt ansikt og ser aldri.»[१२] Reis deg, HERRE! Gud, løft din hånd! Glem ikke den som er hjelpeløs!

Salomos Ordsprog 16:17-27
[17] De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde, den som akter på sin ferd, bevarer livet.[18] Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall.[19] Bedre å være ydmyk med de fattige enn å dele bytte med de stolte.[20] Den som handler forstandig, skal finne det gode, salig er den som stoler på HERREN.[21] Klok kalles den som har visdom i hjertet, veltalende tunge gir større lærdom.[22] Den som har forstand, har en kilde til liv, det er dumt å formane den dumme.[23] Den vises hjerte gjør munnen hans klok, legger mer og mer lærdom på leppene hans.[24] Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.[25] En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.[26] Sulten får en arbeider til å slite, hungeren driver ham fram.[27] Et ondsinnet menneske graver opp ondskap, på leppene hans brenner det som ild.

Salmenes 36:1-12
[1] Til korlederen. Av HERRENS tjener. Av David.[2] Synden taler til den lovløse dypt i hans hjerte. Redsel for Gud har han ikke for øye.[3] Han ser det som smiger at noen oppdager hans skyld og legger ham for hat.[4] Hvert ord fra hans munn er urett og svik. Han er ikke forstandig mer og gjør ikke det gode.[5] Han legger onde planer på sitt leie. Han velger en vei som ikke er god. Han viser ikke fra seg det onde.[6] HERRE, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.[7] Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. HERRE, du berger både mennesker og dyr.[8] Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.[9] De får nyte overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk.[10] For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.[11] La din miskunn vare for dem som kjenner deg, din rettferd for de oppriktige av hjertet.[12] La ikke foten til den stolte tråkke meg ned! Hånden til den lovløse skal ikke jage meg bort.

Salomos Ordsprog 1:8-19
[8] Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor![9] For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din.[10] Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,[11] om de sier: «Bli med oss, vi legger oss på lur etter blod, vi setter feller for uskyldige uten grunn.[12] Som dødsriket sluker vi dem levende og hele, lik dem som går i graven.[13] Alle slags kostbarheter skal vi få tak i, fylle våre hus med røvet gods.[14] Våg du lykken din hos oss, så skal vi ha felles kasse.»[15] Slå ikke følge med dem, min sønn, sett ikke foten på deres stier![16] Foten deres løper lett etter det som er ondt, og de er snare til å utøse blod.[17] For det er nytteløst å spenne ut nettet mens fuglene ser det.[18] Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv.[19] Slik går det med alle som jakter på vinning, den tar livet av sin eier.

Esaias ५९:४-१५
[४] Ingen stevner til doms med rette, og ingen fører sak på ærlig vis. De stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger urett og føder ondskap.[५] De klekker ut ormeegg og vever spindelvev. Den som spiser av eggene, dør, blir de knust, klekkes det ut en slange.[६] Det de vever, duger ikke til klær, ingen kan kle seg i det de lager. Det de gjør, er ondskaps gjerning, voldsverk kommer fra hendene deres.[७] Føttene deres løper etter ondskap, de er raske til å utøse uskyldig blod. De legger onde planer, der de ferdes, er det herjing og ødeleggelse.[८] Fredens vei kjenner de ikke, det finnes ingen rett i fotsporene deres. De lager seg krokveier, den som går der, kjenner ikke fred.[९] Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdighet når oss ikke. Vi håper på lys, men se, det er natt, på lysglans, men vi går i mørke.[१०] Vi famler langs veggen som blinde, famler som om vi var uten øyne. Vi snubler midt på dagen som om det var skumring, midt i livet er vi som døde.[११] Vi brummer alle som bjørner, vi klynker som duer. Vi håper på rett, men den finnes ikke, på frelse, men den er langt fra oss.[१२] Våre mange lovbrudd er foran deg, våre synder vitner mot oss. For vi vet om våre lovbrudd, og vi kjenner vår skyld.[१३] Vi har gjort opprør og fornektet HERREN, snudd oss bort fra vår Gud, talt om undertrykkelse og frafall og brummet løgnaktige ord som vi unnfanget i hjertet.[१४] Retten er drevet tilbake, rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og det som er rett, kommer ingen vei.[१५] Sannheten er borte, den som vender seg fra det onde, blir plyndret. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne, for det fantes ingen rett.

Jeremias 18:8-20
[8] Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.[9] Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante.[10] Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.[11] Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier HERREN: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode![12] Men de skal svare: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»[13] Derfor sier HERREN: Spør blant folkeslagene: Hvem har hørt noe slikt? Grufulle ting har jomfru Israel gjort.[14] Forsvinner vel snøen på Libanon fra de høye klippene? Kan det kalde, rennende vannet fra fremmed land tørke ut?[15] Men folket mitt har glemt meg. De tenner offerild til ingen nytte. De snubler på veiene sine, i de gamle sporene, og følger stier der ingen vei er bygd.[16] Slik legger de landet sitt øde og gjør det til evig spott. Alle som går forbi, skal grøsse og riste på hodet.[17] Som en østavind sprer jeg dem foran fienden. Med nakken og ikke med ansiktet skal jeg se på dem på ulykkesdagen deres.[18] De sa: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia. For det skal ikke mangle rettledning hos presten, råd hos den vise eller ord hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, vi vil ikke høre på alt han sier.»[19] HERRE, hør på meg! Hør hva mine motstandere sier![20] Skal en gjengjelde godt med ondt? De har gravd en grav for meg! Husk at jeg sto for ditt ansikt for å tale deres sak og vende din harme bort fra dem.

Salomos Ordsprog 11:6-27
[6] Rettferdighet berger de rettskafne, svikere fanges av sitt eget begjær.[7] Når den urettferdige dør, er håpet ute, hans kraft gir ikke lenger håp.[8] Den rettferdige berges ut av nød, den urettferdige rammes i stedet for ham.[9] Med tungen bryter en gudløs ned sin neste, de rettferdige berges ved sin forstand.[10] Går det godt for de rettferdige, jubler byen, går de urettferdige til grunne, lyder gledesrop.[11] Når rettskafne velsigner, blir byen bygd opp, urettferdiges tunge legger den i grus.[12] Vettløs er den som forakter sin neste, den forstandige vet å tie.[13] Den som farer med sladder, røper hemmeligheter, en pålitelig holder saken skjult.[14] Uten ledere vil folket falle, med mange rådgivere kan det berges.[15] Ille går det den som stiller sikkerhet for en fremmed, den som nekter å gi håndslag, er trygg.[16] En elskelig kvinne vinner ære, de flittige vinner rikdom.[17] Den barmhjertige gagner seg selv, den som er grusom, gjør seg selv ondt.[18] Den urettferdige vinner en lønn som svikter, den som sår rettferd, får lønn som varer.[19] Rettferdighet fører til liv, den som jager etter det onde, må dø.[20] HERREN avskyr et falskt hjerte, men gleder seg over dem som er hele i sin ferd.[21] Når tiden er inne, blir den onde straffet, men de rettferdiges ætt går fri.[22] En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne.[23] De rettferdige lengter bare etter det gode, de urettferdige har vrede i vente.[24] Én strør ut og får mer igjen, en annen er gjerrig og ender i fattigdom.[25] Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.[26] Den som holder på kornet sitt, blir forbannet av folket, den som vil selge, blir velsignet.[27] Den som legger vinn på det gode, søker det som er til glede, den som streber etter det onde, blir rammet selv.

Jobs 15:1-35
[1] Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:[2] Ville en vis svare med luftige meninger og fylle lungene med østavind,[3] forsvare seg med gagnløs tale, med ord som ikke duger?[4] Selv gudsfrykten bryter du ned, det blir mindre ettertanke for Guds ansikt.[5] Det er din synd som lærer opp munnen, du velger et listig språk.[6] Munnen dømmer deg skyldig, ikke jeg. Leppene vitner mot deg.[7] Ble du født som det første mennesket, ble du til før haugene var til?[8] Lyttet du da Gud holdt råd? Holdt du visdommen for deg selv?[9] Vet du noe som ikke vi vet? Forstår du noe som ikke vi forstår?[10] Også blant oss finnes gråhårede og gamle, rikere på dager enn din far.[11] Er Guds trøst og hans milde ord for lite for deg?[12] Hvorfor gjør hjertet deg urolig? Hvorfor himler du med øynene?[13] Du vender din ånd mot Gud, tar sterke ord i din munn.[14] Hvordan kan et menneske være rent og en som er født av en kvinne, ha rett?[15] Gud stoler ikke engang på sine hellige, selv himmelen er ikke ren i hans øyne,[16] langt mindre et avskyelig og fordervet menneske som drikker urett som om det var vann.[17] Jeg vil si deg noe, hør på meg! Jeg vil fortelle det jeg har sett,[18] det de vise forkynte, det fedrene ikke holdt tilbake.[19] Bare til dem ble landet gitt, der dro ingen fremmede gjennom.[20] Den lovløse lever i uro alle sine dager, voldsmannen lever ikke mange år.[21] Redslene synger i hans øre, i fredstid kommer noen for å herje.[22] Han har ikke håp om å unnslippe mørket, han er utsett til å falle for sverd.[23] Han streifer om etter brød — men hvor er det? Han vet at en mørkets dag står klar for ham.[24] Nød og trengsel skremmer ham, som stridsklare konger overmanner de ham.[25] Han har løftet sin hånd mot Gud og strider mot Den veldige,[26] stormer mot ham med krum nakke bak et tykt og buet skjold.[27] Hans ansikt svulmer av fett, han legger på seg rundt hoftene.[28] Men han må slå seg ned i ødelagte byer og i hus der ingen kan bo, hus bestemt til å legges i ruiner.[29] Han blir ikke rik, hans makt blir ikke stående; grøden bugner ikke på hans jord.[30] Han unnslipper ikke mørket; heten svir av hans friske skudd, og munnen slutter å puste.[31] Ingen må stole på det som er tomt. Han føres vill og får bare tomhet igjen.[32] Før dagen er omme, dør greinene.[33] Han er lik en vinstokk som mister umodne druer, lik et oliventre som kaster blomstene.[34] De ugudeliges forsamling gir ingen frukt, teltene til dem som lar seg kjøpe, fortæres av ild.[35] De unnfanger urett og føder ondskap, morslivet bærer fram svik.

Norwegian Bible 1978/85 Bokmål (N78BM)
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies)