A A A A A

Gud: [Bud]


Markus 10:19
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.

Lukas 18:20
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.

Matteus 22:34-40
[34] Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;[35] og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:[36] Mester! hvilket bud er det største i loven?[37] Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.[38] Dette er det største og første bud.[39] Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.[40] På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Romerne 13:9
For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv.

Matteus 19:16-19
[16] Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?[17] Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene![18] Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,[19] hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.

Matteus 22:36-40
[36] Mester! hvilket bud er det største i loven?[37] Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.[38] Dette er det største og første bud.[39] Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.[40] På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Matteus 10:17-22
[17] Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger;[18] og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene.[19] Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale.[20] For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.[21] Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død;[22] og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

Romerne 13:8-14
[8] Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.[9] For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv.[10] Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse.[11] Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen.[12] Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben![13] La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind,[14] men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!

Markus 12:28-34
[28] Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?[29] Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,[30] og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.[31] Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.[32] Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.[33] Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.[34] Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.

2 Mosebok 34:28
Og han var der hos Herren firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.

5 Mosebok 4:13
Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler.

5 Mosebok 10:4
Og han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gang, de ti ord som Herren hadde talt til eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der; og Herren gav mig dem.

5 Mosebok 5:7-22
[7] Du skal ikke ha andre guder foruten mig.[8] Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.[9] Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig,[10] og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.[11] Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.[12] Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig![13] Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.[14] Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du.[15] For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen.[16] Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig.[17] Du skal ikke slå ihjel.[18] Og du skal ikke drive hor.[19] Og du skal ikke stjele.[20] Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.[21] Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.[22] Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem.

5 Mosebok 6:21
da skal du si til ham: Vi var træler hos Farao i Egypten; men Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd.

5 Mosebok 10:1-5
[1] På samme tid sa Herren til mig: Hugg dig ut to stentavler likesom de første, og stig op på fjellet til mig, og gjør dig også en ark av tre;[2] så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken.[3] Da gjorde jeg en ark av akasietre og hugg ut to stentavler likesom de første, og jeg gikk op på fjellet med de to tavler i min hånd.[4] Og han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gang, de ti ord som Herren hadde talt til eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der; og Herren gav mig dem.[5] Så vendte jeg mig og gikk ned av fjellet og la tavlene i den ark jeg hadde gjort; og der blev de liggende, således som Herren hadde befalt mig.

2 Mosebok 20:1-17
[1] Da talte Gud alle disse ord og sa:[2] Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.[3] Du skal ikke ha andre guder foruten mig.[4] Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.[5] Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,[6] og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.[7] Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.[8] Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig![9] Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.[10] Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.[11] For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.[12] Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.[13] Du skal ikke slå ihjel.[14] Du skal ikke drive hor.[15] Du skal ikke stjele.[16] Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.[17] Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

2 Mosebok 24:12
Og Herren sa til Moses: Stig op til mig på fjellet og bli der! Så vil jeg gi dig stentavler og loven og budet, som jeg har skrevet op for å veilede dem.

2 Mosebok 34:10-29
[10] Han svarte: Se, jeg vil gjøre en pakt: For hele ditt folks øine vil jeg gjøre underfulle ting, ting som det ikke har vært make til på hele jorden eller hos noget folkeslag; og hele det folk som du lever blandt, skal se Herrens gjerning, hvor forferdelig den er, den som jeg vil gjøre for dig.[11] Hold du de bud jeg gir dig idag! Se, jeg vil jage amorittene og kana'anittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene bort for dig.[12] Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med innbyggerne i det land du kommer til, forat de ikke skal bli til en snare blandt eder.[13] I skal rive ned deres altere, og I skal slå i stykker deres billedstøtter, og I skal hugge ned deres Astarte-billeder.[14] Du skal ikke tilbede nogen fremmed gud; for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.[15] Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med landets innbyggere! For de vil drive avgudsdyrkelse og ofre til sine guder, og når de da innbyr dig, så vil du ete av deres offer.[16] Og du vil ta hustruer blandt deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive avgudsdyrkelse med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme.[17] Støpte gudebilleder skal du ikke gjøre dig.[18] De usyrede brøds høitid skal du holde; i syv dager skal du ete usyret brød, som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i måneden abib; for i måneden abib drog du ut av Egypten.[19] Alt det som åpner morsliv, hører mig til, alt ditt fe av hankjønn som åpner morsliv, enten det er storfe eller småfe.[20] Og det som åpner morsliv av asener, skal du løse med et stykke småfe, men dersom du ikke løser det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt blandt dine sønner skal du løse, og ingen skal vise sig tomhendt for mitt åsyn.[21] Seks dager skal du arbeide, og på den syvende dag skal du hvile; om det så er i våronnen eller høstonnen, så skal du holde hviledagen.[22] Ukenes høitid skal du holde når du får førstegrøden av hvetehøsten, og innsamlingens høitid når året er omme.[23] Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, Israels Guds åsyn.[24] For jeg vil jage hedningene bort for dig og utvide ditt land, og ingen skal attrå ditt land mens du går op for å vise dig for Herren din Guds åsyn tre ganger om året.[25] Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer, så lenge det er syret brød hos dig, og påskehøitidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.[26] Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.[27] Og Herren sa til Moses: Skriv nu du op disse ord! For efter disse ord har jeg gjort en pakt med dig og med Israel.[28] Og han var der hos Herren firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.[29] Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vidnesbyrdets to tavler i sin hånd; men Moses visste ikke at hans ansikts hud skinte fordi han hadde talt med ham.

5 Mosebok 6:4-9
[4] Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.[5] Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.[6] Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte.[7] Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.[8] Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne.[9] Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.

2 Mosebok 20:2-17
[2] Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.[3] Du skal ikke ha andre guder foruten mig.[4] Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.[5] Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,[6] og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.[7] Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.[8] Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig![9] Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.[10] Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.[11] For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.[12] Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.[13] Du skal ikke slå ihjel.[14] Du skal ikke drive hor.[15] Du skal ikke stjele.[16] Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.[17] Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

2 Mosebok 31:18
Og da han hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vidnesbyrdets to tavler, tavler av sten, skrevet med Guds finger.

Johannes 14:15
Dersom I elsker mig, da holder I mine bud,

Matteus 19:18
Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,

Johannes 15:10
Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.

Matteus 5:17
I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

2 Mosebok 32:15
Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet.

Johannes 15:12-17
[12] Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.[13] Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner;[14] I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.[15] Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.[16] I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.[17] Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre.

2 Mosebok 32:16
Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene.

2 Mosebok 34:27
Og Herren sa til Moses: Skriv nu du op disse ord! For efter disse ord har jeg gjort en pakt med dig og med Israel.

Norwegian Bible 1930
Public Domain: 1930