A A A A A


Søke

Matteus 1:5
Salmon fikk sønnen Boas med Rahab. Boas fikk Obed med Rut. Obed fikk Isai.


Matteus 1:7
Salomo fikk sønnen Rehabeam. Rehabeam fikk Abia. Abia fikk Asa.


Matteus 1:12
Etter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sjealtiel. Sjealtiel fikk Serubabel.


Matteus 1:13
Serubabel fikk sønnen Abiud. Abiud fikk Eljakim. Eljakim fikk Asor.


Matteus 1:23
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud.


Matteus 2:1
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’* dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.


Matteus 2:2
De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.


Matteus 2:5
De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:


Matteus 2:6
Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.


Matteus 2:8
Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.


Matteus 2:16
Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden.


Matteus 3:4
Denne Johannes var kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.


Matteus 3:6
og ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente syndene sine.


Matteus 3:17
Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.


Matteus 4:6
Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein.


Matteus 4:9
Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg.


Matteus 4:10
Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.


Matteus 4:17
Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!


Matteus 4:21
På veien videre derfra fikk han se to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror, Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte garn, og han kalte dem.


Matteus 4:24
Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem.


Matteus 5:26
Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!


Matteus 5:28
Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.


Matteus 5:29
Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete.


Matteus 5:30
Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete.


Matteus 5:42
Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.


Matteus 5:44
Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,


Matteus 6:5
Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn!


Matteus 6:6
Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.


Matteus 6:7
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.


Matteus 6:8
Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.


Matteus 6:9
Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.


Matteus 6:25
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?


Matteus 6:27
Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?


Matteus 6:28
Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke!


Matteus 6:31
Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?


Matteus 6:34
Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.


Matteus 7:7
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.


Matteus 7:8
For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.


Matteus 7:9
Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød,


Matteus 7:10
eller gi ham en orm når han ber om en fisk?


Matteus 7:11
Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!


Matteus 8:14
Da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber.


Matteus 8:15
Han rørte ved hennes hånd. Da forlot feberen henne, og hun sto opp og tjente ham.


Matteus 8:16
Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han,


Matteus 8:21
Men en annen, en av disiplene hans, sa til ham: Herre, la meg først få gå bort og begrave min far.


Matteus 8:22
Men Jesus sa til ham: Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.


Matteus 8:28
Da han var kommet over til den andre siden, til Gadarener-landet*, kom to besatte mot ham fra gravene. De var meget ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.


Matteus 8:30
Nå gikk det en stor svineflokk og beitet et godt stykke fra dem.


Matteus 8:33
Men gjeterne tok flukten og dro inn til byen. Der fortalte de alt sammen, og hva som var hendt med de besatte.


Matteus 9:13
Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.


Matteus 9:17
Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.


Matteus 9:32
Da disse var gått ut, se, da førte de til ham en stum mann som var besatt.


Matteus 9:37
Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få.


Matteus 9:38
Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!


Matteus 10:2
Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes.


Matteus 10:3
Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus.


Matteus 10:9
Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet.


Matteus 10:10
Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd.


Matteus 10:19
Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.


Matteus 10:25
Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husherren Be’elsebul, hvor mye mer da hans husfolk!


Matteus 10:32
Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.


Matteus 10:42
Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!


Matteus 11:7
Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden?


Matteus 11:18
For Johannes kom, han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd!


Matteus 11:20
Så begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg.


Matteus 11:21
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske.


Matteus 11:26
Ja, Far, for slik skjedde det som var deg til behag.


Matteus 12:1
På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på en sabbat. Disiplene hans var sultne, og begynte å plukke aks og ete.


Matteus 12:7
Hadde dere visst hva dette betyr: Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer, så hadde dere ikke fordømt de uskyldige.


Matteus 12:18
Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene.


Matteus 12:22
Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se.


Matteus 12:24
Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut.


Matteus 12:27
Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere.


Matteus 13:22
Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.


Matteus 13:30
La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.


Matteus 14:12
Men Johannes’ disipler kom og tok hans legeme og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus.


Matteus 14:16
Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!


Matteus 14:23
Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene.


Matteus 14:30
Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!


Matteus 15:14
La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.


Matteus 15:36
Så tok han de sju brødene og fiskene, og da han hadde bedt takkebønn, brøt han dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folket.


Matteus 16:21
Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen.


Matteus 16:25
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.


Matteus 17:5
Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!


Matteus 17:23
og de skal slå ham i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. Da ble de dypt bedrøvet.


Matteus 17:24
Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke deres mester tempelskatt?


Matteus 18:6
Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.


Matteus 18:8
Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild.


Matteus 18:9
Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild.


Matteus 18:19
Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.


Matteus 18:24
Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter.


Matteus 18:25
Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.


Matteus 18:26
Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!


Matteus 18:28
Men da tjeneren kom ut, møtte han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!


Matteus 18:29
Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!


Matteus 18:30
Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte.


Matteus 18:31
Men da medtjenerne hans så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd.


Matteus 18:34
Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.


Matteus 19:4
Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne,


Matteus 19:7
De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi ektefellen skilsmissebrev og skille seg fra henne?


Matteus 19:8
Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.


Matteus 19:9
Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd.


Matteus 19:13
Så bar de små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem.


Matteus 19:22
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.


Matteus 20:1
For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.


Matteus 20:2
Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården.


Matteus 20:8
Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.


Matteus 20:12
og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete!


Matteus 20:20
Så kom mor til Sebedeus-sønnene til ham med sønnene sine, og falt på kne for ham for å be ham om noe.


Matteus 20:22
Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg må drikke? De sier til ham: Det kan vi.


Matteus 20:23
Han sier til dem: Mitt beger skal dere nok drikke. Men å sitte ved min høyre og min venstre side, det står det ikke til meg å gi, men det er for dem som det er beredt for av min Far.


Matteus 21:1
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted


Matteus 21:10
Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette?


Matteus 21:12
Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker,


Matteus 21:16
Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?


Matteus 21:17
Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han.


Matteus 21:22
Og alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få.


Matteus 21:28
Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården!


Matteus 22:9
Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på.


Matteus 22:19
Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.


Matteus 23:16
Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden.


Matteus 23:25
Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet.


Matteus 23:26
Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent!


Matteus 23:27
Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet.


Matteus 23:35
Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarja, Barakias sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret.


Matteus 24:3
Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?


Matteus 24:8
Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene.


Matteus 24:20
Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten.


Matteus 24:21
For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!


Matteus 24:28
Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles.


Matteus 24:44
Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.


Matteus 25:34
Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.


Matteus 25:41
Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans.


Matteus 26:6
Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,


Matteus 26:22
De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?


Matteus 26:27
Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle.


Matteus 26:30
Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget.


Matteus 26:36
Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!


Matteus 26:37
Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham.


Matteus 26:38
Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.


Matteus 26:39
Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.


Matteus 26:41
Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.


Matteus 26:42
Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!


Matteus 26:53
Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler?


Matteus 26:65
Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen.


Matteus 27:16
På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.


Matteus 27:20
Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept.


Matteus 27:33
Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle-stedet.


Matteus 27:43
Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.


Matteus 27:46
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?


Matteus 27:56
Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.


Matteus 27:58
Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham.


Matteus 27:60
og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort.


Matteus 27:62
Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus.


Matteus 27:65
Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan!


Matteus 28:15
De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet ble spredt blant jødene og har holdt seg til denne dag.


Matteus 28:20
og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!


Markus 1:1
Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.


Markus 1:5
Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.


Markus 1:6
Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.


Markus 1:11
Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.


Markus 1:19
Da han var kommet litt lenger fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn.


Markus 1:20
Straks kalte han dem. Og de forlot sin far Sebedeus og leiefolkene i båten, og fulgte ham.


Markus 1:27
Da ble alle forferdet, og de spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære! Med myndighet befaler han til og med de onde åndene, og de adlyder ham.


Markus 1:30
Simons svigermor lå til sengs med feber, og straks talte de til ham om henne.


Markus 1:31
Han gikk bort til henne, grep hånden hennes og reiste henne opp. Og feberen forlot henne, og hun tjente dem.


Markus 1:32
Men da det var blitt kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og de som var besatt av onde ånder.


Markus 1:45
Men han gikk ut og begynte å kunngjøre det og utbredte ryktet vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger gå åpenlyst inn i noen by. Han var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.


Markus 2:23
Det skjedde at han på en sabbat gikk gjennom kornåkrene. Disiplene begynte da å plukke aks mens de gikk der.


Markus 3:4
Så sa han til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå i hjel? Men de tidde.


Markus 3:6
Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å holde rådslagning om hvordan de skulle få ryddet ham av veien.


Markus 3:17
Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror - disse ga han tilnavnet Boanerges, det er tordensønner -


Markus 3:22
Men de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be’elsebul! Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde åndene ut.


Markus 3:30
For de hadde sagt: Han er besatt av en uren ånd!


Markus 4:1
Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen.


Markus 4:19
men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.


Markus 5:2
Da han var steget ut av båten, kom det straks en mann mot ham fra gravene. Han var besatt av en uren ånd,


Markus 5:7
Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud at du ikke må pine meg!


Markus 5:11
Nå gikk det en stor svineflokk på beite der ved fjellet.


Markus 5:15
Da de kom fram til Jesus, fikk de se den besatte sitte der påkledd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen. Og de ble slått av frykt.


Markus 5:16
De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte, og hva som var skjedd med svinene.


Markus 5:17
Og de begynte å bønnfalle ham om å dra bort fra bygdene deres.


Markus 5:18
Da han gikk i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få bli med ham.


Markus 5:20
Han gikk da av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.


Markus 5:23
han ber ham inntrengende og sier: Datteren min ligger på det siste. Kom og legg hendene på henne, for at hun kan bli helbredet og leve!


Markus 5:41
Så tar han barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi! Det betyr: Pike, jeg sier deg: Stå opp!


Markus 6:2
Da det ble sabbat, begynte han å lære i synagogen. Mange som hørte ham, ble meget forundret, og sa: Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom som er gitt ham? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!


Markus 6:7
Han kalte de tolv til seg, og begynte å sende dem ut, to og to. Og han ga dem makt over de urene ånder.


Markus 6:8
Han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe annet enn en stav på veien - ikke brød, ikke sekk, ikke kobberpenger i beltet.


Markus 6:22
Herodias’ datter kom da inn og danset. Både Herodes og gjestene syntes godt om henne, og kongen sa til den unge piken: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det!


Markus 6:23
Han sverget på det og sa til henne: Hva du ber meg om, det skal jeg gi deg, om det så er halvdelen av riket mitt.


Markus 6:24
Hun gikk da ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Om døperen Johannes’ hode.


Markus 6:26
Da ble kongen meget bedrøvet. Men på grunn av sine eder, og av hensyn til gjestene, ville han ikke avvise henne.


Markus 6:34
Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget.


Markus 6:45
Straks nødde han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.


Markus 6:46
Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be.


Markus 6:55
Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var.


Markus 7:4
Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker.


Markus 7:25
En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om ham, kom hun inn og kastet seg ned for hans føtter.


Markus 7:34
Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp!


Markus 8:22
De kommer så til Betsaida. Og de fører til ham en blind mann og ber ham røre ved ham.


Markus 8:31
Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide meget og bli forkastet av de eldste, av yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle stå opp etter tre dager.


Markus 8:32
Han talte åpent om dette. Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham.


Markus 8:35
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.


Markus 9:17
En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd.


Markus 9:20
De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet.


Markus 9:25
Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!


Markus 9:41
For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.


Markus 9:42
Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet.


Markus 9:43
Om din hånd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du går vanfør inn til livet, enn at du har dine to hender og går bort til helvete, til den uslokkelige ild,


Markus 9:45
Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete,


Markus 9:47
Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete,


Markus 10:6
Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.


Markus 10:11
Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.


Markus 10:12
Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så begår hun ekteskapsbrudd.


Markus 10:19
Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor.


Markus 10:22
Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.


Markus 10:32
De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, og de som fulgte med, var redde. Han tok da igjen de tolv til side og begynte å tale til dem om det som skulle hende ham:


Markus 10:35
Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om!


Markus 10:38
Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om! Kan dere drikke det begeret jeg drikker eller døpes med den dåpen jeg blir døpt med?


Markus 10:39
De sa til ham: Det kan vi! Men Jesus sa til dem: Det begeret jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med.


Markus 10:40
Men å sitte ved min høyre eller venstre side, det står ikke til meg å gi, men det gis til dem det er beredt for.


Markus 10:47
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!


Markus 11:1
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted, og sa til dem:


Markus 11:11
Og han gikk inn i Jerusalem, inn i templet. Der så han seg omkring overalt. Men da det allerede var sent på dagen, dro han ut til Betania sammen med de tolv.


Markus 11:12
Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten.


Markus 11:15
De kom så til Jerusalem. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker.


Markus 11:24
Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.


Markus 11:25
Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser.


Markus 12:1
Han begynte så å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård. Han satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vingårdsmenn og dro utenlands.


Markus 12:14
De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale?


Markus 13:3
Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, og de var alene, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham:


Markus 13:5
Jesus begynte å si til dem: Se til at ikke noen fører dere vill!


Markus 13:8
For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød og opprør. Dette er begynnelsen til fødselsveene.


Markus 13:11
Men når de fører dere fram og utleverer dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si. Nei, tal det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.


Markus 13:18
Men be om at det ikke må skje om vinteren.


Markus 13:19
For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli.


Markus 13:34
Det er likesom med en mann som dro utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til tjenerne sine og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke.


Markus 14:3
Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han lå til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hodet hans.


Markus 14:11
Men da de hørte dette, ble de glade, og lovte å gi ham penger. Og han søkte et beleilig tidspunkt til å forråde ham.


Markus 14:19
Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg?


Markus 14:23
Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det.


Markus 14:26
Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.


Markus 14:32
De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber.


Markus 14:34
Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!


Markus 14:36
Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!


Markus 14:38
Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.


Markus 14:64
Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden.


Markus 14:65
Og noen begynte å spytte på ham. De dekket ansiktet hans, slo ham med knyttneven og sa til ham: Spå nå! Og tjenerne slo ham i ansiktet.


Markus 14:69
Da piken fikk øye på ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der: Han der er en av dem!


Markus 15:7
Nå var det en som hette Barabbas, som satt fengslet sammen med noen andre opprørere. De hadde begått et mord under oppstanden.


Markus 15:8
Folket kom nå opp og begynte å be Pilatus om å gjøre for dem som han pleide.


Markus 15:11
Men yppersteprestene egget folket til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri.


Markus 15:18
Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!


Markus 15:22
Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet.


Markus 15:34
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?


Markus 15:42
Det var alt blitt kveld. Og da det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten,


Markus 15:46
Så kjøpte Josef linklede, tok Jesus ned og svøpte ham i linkledet. Han la ham i en grav som var hogd ut i berget, og rullet en stein for inngangen til graven.


Lukas 1:2
slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere,


Lukas 1:3
så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus,


Lukas 1:5
I de dager, da Herodes* var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarja, av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet.


Lukas 1:6
Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.


Lukas 1:7
De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.


Lukas 1:13
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.


Lukas 1:17
Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren.


Lukas 1:24
Men en tid etter dette ble hans kone Elisabet med barn. Hun trakk seg tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:


Lukas 1:36
Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.


Lukas 1:40
Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet.


Lukas 1:41
Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.


Lukas 1:57
Tiden var nå kommet da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn.


Lukas 2:4
Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,


Lukas 2:7
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.


Lukas 2:12
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.


Lukas 2:14
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.


Lukas 2:15
Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.


Lukas 2:16
De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.


Lukas 2:31
som du har beredt for alle folks åsyn,


Lukas 2:40
Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham.


Lukas 3:1
I det femtende året av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes* fjerdingsfyrste i Galilea, hans bror Filip fjerdingsfyrste i landene Iturea og Trakonitis, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene,


Lukas 3:8
Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.


Lukas 3:22
Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.


Lukas 3:23
Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,


Lukas 3:27
sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sjealtiel, sønn av Neri,


Lukas 3:32
sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson,


Lukas 3:35
sønn av Serug, sønn av Re’u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Sjelah,


Lukas 4:7
Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt.


Lukas 4:8
Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.


Lukas 4:10
For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg,


Lukas 4:21
Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.


Lukas 4:33
I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy røst:


Lukas 4:36
Da kom det forferdelse over dem alle, de samtalte med hverandre og sa: Hva er dette for et ord? Med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.


Lukas 4:38
Han sto så opp og forlot synagogen, og han kom inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.


Lukas 4:39
Han trådte da til og sto over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem.


Lukas 5:7
De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke.


Lukas 5:10
Likedan var det med Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.


Lukas 5:21
Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke og si: Hvem er denne som taler spottord? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?


Lukas 6:9
Jesus sa da til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det?


Lukas 6:12
I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud.


Lukas 6:28
velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere.


Lukas 6:30
Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er.


Lukas 6:38
Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?


Lukas 7:3
Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren hans.


Lukas 7:15
Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor.


Lukas 7:24
Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva var det dere dro ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden?


Lukas 7:33
For Johannes, døperen, er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd!


Lukas 7:38
Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven.


Lukas 7:42
Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?


Lukas 7:49
Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder?


Lukas 8:3
Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.


Lukas 8:9
Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety.


Lukas 8:14
Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.


Lukas 8:25
Han sa til dem: Hvor er deres tro? Men de var slått av frykt og undret seg, og sa til hverandre: Hvem er denne, som endog befaler over vindene og vannet, og de adlyder ham?


Lukas 8:27
Da han var steget i land, kom det imot ham en mann der fra byen. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på seg. Han bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.


Lukas 8:28
Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke!


Lukas 8:29
For han befalte den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den hatt tak på ham. Han hadde vært under bevoktning, bundet med lenker og fotjern. Men han hadde sprengt lenkene, og den onde ånden hadde drevet ham ut i ørkenen.


Lukas 8:31
Og de ba ham at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen.


Lukas 8:32
Men der i fjellet gikk det en stor svineflokk og beitet. Åndene ba ham om at han skulle la dem fare inn i svinene. Og det tillot han dem.


Lukas 8:36
De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst.


Lukas 9:10
Apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort. Han tok dem da med seg og dro seg tilbake for å være for seg selv ved en by som heter Betsaida.


Lukas 9:12
Men dagen begynte å helle. De tolv kom da til ham og sa: Send folket fra deg så de kan gå bort til landsbyene og bygdene her omkring, hvor de kan ta inn og få seg mat. For her er vi på et øde sted.


Lukas 9:24
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.


Lukas 9:28
Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.


Lukas 9:38
Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste!


Lukas 9:59
Men til en annen sa han: Følg meg! Han sa: Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far.


Lukas 9:60
Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike.


Lukas 10:2
Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!


Lukas 10:7
Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.


Lukas 10:13
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, da ville de forlengst ha omvendt seg og sittet i sekk og aske!


Lukas 10:21
I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg.


Lukas 10:34
Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham.


Lukas 10:35
Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.


Lukas 11:1
Det skjedde at han var et sted og ba. Da han holdt opp, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine.


Lukas 11:2
Han sa da til dem: Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.


Lukas 11:9
Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.


Lukas 11:10
For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.


Lukas 11:11
Hvem av dere som er far, vil gi sønnen sin en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken?


Lukas 11:12
Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?


Lukas 11:13
Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.


Lukas 11:15
Men noen av dem sa: Det er ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde åndene ut.


Lukas 11:18
Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut!


Lukas 11:19
Men er det ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere!


Lukas 11:39
Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap.


Lukas 11:51
fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, sier jeg dere, av denne slekt skal det bli krevd.


Lukas 11:53
Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting.


Lukas 12:1
Imens hadde folket samlet seg i tusenvis, så de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene sine: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri.


Lukas 12:8
Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.


Lukas 12:11
Men når de fører dere fram i synagogene og for øvrigheter og myndigheter, så vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si.


Lukas 12:22
Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen - hva dere skal kle dere med!


Lukas 12:25
Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?


Lukas 12:26
Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre?


Lukas 12:27
Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem!


Lukas 12:32
Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket.


Lukas 12:48
Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.


Lukas 12:59
Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.


Lukas 13:14
Da tok synagogeforstanderen til orde - han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide på, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten.


Lukas 13:15
Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?


Lukas 13:25
Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra.


Lukas 13:26
Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre.


Lukas 14:8
Når noen har bedt deg til bryllups, så sett deg ikke øverst ved bordet. For det kan hende at han har bedt en som er gjevere enn du!


Lukas 14:12
Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld.


Lukas 14:18
Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!


Lukas 14:19
En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!


Lukas 14:29
Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham


Lukas 14:30
og si: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!


Lukas 15:6
Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet.


Lukas 15:9
Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet!


Lukas 15:14
Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød.


Lukas 15:22
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene.


Lukas 15:24
For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.


Lukas 16:11
Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter?


Lukas 16:22
Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet.


Lukas 16:27
Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus -


Lukas 16:31
Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.


Lukas 17:2
Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små.


Lukas 17:33
Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal bevare det.


Lukas 17:37
De tar da til orde og sier til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal gribbene samles.


Lukas 18:1
Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette:


Lukas 18:10
To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.


Lukas 18:23
Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik.


Lukas 18:30
som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.


Lukas 19:8
Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen.


Lukas 19:29
Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berget som kalles Oljeberget, da sendte han to av disiplene sine av sted


Lukas 19:37
Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerningene de hadde sett.


Lukas 19:44
Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.


Lukas 19:45
Han gikk så inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte der.


Lukas 20:9
Han begynte da å fortelle denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård. Han leide den bort til noen vingårdsmenn og dro så utenlands for lange tider.


Lukas 20:17
Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette som står skrevet: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein?


Lukas 21:14
Legg dere derfor på hjertet at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere.


Lukas 21:28
Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.


Lukas 21:34
Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere


Lukas 21:36
Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.


Lukas 21:37
Om dagene var han i templet og lærte, men om kveldene gikk han ut til det berget som blir kalt Oljeberget, og overnattet der.


Lukas 22:17
Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!


Lukas 22:20
Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.


Lukas 22:22
For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!


Lukas 22:23
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.


Lukas 22:39
Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham.


Lukas 22:40
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.


Lukas 22:42
og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.


Lukas 22:45
Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse.


Lukas 22:46
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!


Lukas 23:2
Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge.


Lukas 23:5
Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit.


Lukas 23:30
Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! - og til haugene: Skjul oss!


Lukas 23:54
Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten tok til.


Lukas 24:17
Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp.


Lukas 24:27
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.


Lukas 24:39
Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.


Lukas 24:50
Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.


Johannes 1:1
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.


Johannes 1:2
Han var i begynnelsen hos Gud.


Johannes 1:20
Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias.


Johannes 1:28
Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.


Johannes 1:38
Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere? De sa til ham: Rabbi - det betyr Mester - hvor bor du?


Johannes 1:41
Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, - det betyr Kristus.


Johannes 1:42
Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.


Johannes 1:44
Filip var fra Betsaida, fra Andreas’ og Peters by.


Johannes 2:24
Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle,


Johannes 4:9
Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.


Johannes 4:10
Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!


Johannes 4:20
Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe.


Johannes 4:21
Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.


Johannes 4:22
Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.


Johannes 4:23
Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.


Johannes 4:24
Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.


Johannes 4:38
Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.


Johannes 4:46
Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk.


Johannes 4:52
Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende time forlot feberen ham.


Johannes 5:2
Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger.


Johannes 5:3
I disse lå det en mengde syke, blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.


Johannes 5:17
Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider.


Johannes 6:1
Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, også kalt Tiberias-sjøen.


Johannes 6:23
Det kom nå andre båter fra Tiberias og la til nær det stedet der de hadde spist brødet etter Herrens takkebønn.


Johannes 6:27
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.


Johannes 6:64
Men det er noen av dere som ikke tror. - For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham.


Johannes 7:20
Folket svarte: Du er besatt av en ond ånd! Hvem søker å drepe deg?


Johannes 7:36
Hva betyr dette ordet som han sa: Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan dere ikke komme?


Johannes 7:42
Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, byen hvor David var?


Johannes 8:1
Men Jesus gikk ut til Oljeberget.


Johannes 8:29
Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham.


Johannes 8:44
Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.


Johannes 8:46
Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke?


Johannes 8:48
Judeerne svarte og sa til ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og en besatt?


Johannes 8:49
Jesus svarte: Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.


Johannes 8:52
Da sa judeerne til ham: Nå skjønner vi at du er besatt. Abraham døde, og profetene likeså, men du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden!


Johannes 9:4
Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide.


Johannes 9:7
Og han sa til ham: Gå og vask deg i dammen Siloa! - det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende.


Johannes 9:22
Dette sa foreldrene hans fordi de var redde for judeerne. For judeerne var allerede blitt enige om at dersom noen bekjente at Jesus var Messias, skulle han utstøtes av synagogen.


Johannes 9:38
Han sa: Jeg tror, Herre! Og han falt ned for ham i tilbedelse.


Johannes 10:20
Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?


Johannes 10:21
Andre sa: Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blinde?


Johannes 10:33
Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.


Johannes 11:1
Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i.


Johannes 11:18
Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte.


Johannes 11:22
Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.


Johannes 11:57
Men yppersteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen fikk vite hvor han var, da skulle han melde fra om det, så de kunne gripe ham.


Johannes 12:1
Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde reist opp fra de døde.


Johannes 12:20
Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.


Johannes 12:21
Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.


Johannes 12:25
Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.


Johannes 12:42
Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.


Johannes 12:49
For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.


Johannes 13:5
Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg.


Johannes 14:13
Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.


Johannes 14:14
Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!


Johannes 14:16
Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig,


Johannes 14:31
Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen og gjør slik som Faderen har befalt meg - stå opp, la oss gå herfra!


Johannes 15:7
Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.


Johannes 15:16
Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.


Johannes 15:27
Men også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.


Johannes 16:4
Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere.


Johannes 16:8
Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:


Johannes 16:18
De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om.


Johannes 16:23
Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn.


Johannes 16:24
Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.


Johannes 16:26
På den dagen skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere.


Johannes 17:9
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.


Johannes 17:11
Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett.


Johannes 17:12
Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn - for at Skriften skulle bli oppfylt.


Johannes 17:15
Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.


Johannes 17:20
Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,


Johannes 18:1
Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og disiplene hans inn.


Johannes 18:11
Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg?


Johannes 18:23
Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe galt, så bevis at det er ondt! Men hvis det er sant, hvorfor slår du meg da?


Johannes 19:14
Men det var forberedelsesdagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til judeerne: Se deres konge!


Johannes 19:31
Det var forberedelsesdagen. For at ikke de døde legemene skulle bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbaten var stor - ba judeerne Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned.


Johannes 19:32
Soldatene kom da og brøt benene på den første og den andre som var korsfestet sammen med ham.


Johannes 19:33
Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben.


Johannes 19:36
For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham.


Johannes 19:40
De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær sammen med den velluktende salven, som skikk er hos jødene når noen begraves.


Johannes 19:42
Der la de da Jesus, fordi det var jødenes forberedelsesdag, for graven var nær ved.


Johannes 20:16
Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester.


Johannes 21:1
Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten:


Johannes 21:2
Simon Peter, Tomas, som ble kalt tvilling, Natanael fra Kana i Galilea, og Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen.


Johannes 21:17
Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!


Apostlenes Gjerninge 1:1
Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,


Apostlenes Gjerninge 1:2
inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt.


Apostlenes Gjerninge 1:3
For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.


Apostlenes Gjerninge 1:12
De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.


Apostlenes Gjerninge 1:19
Dette ble kjent for alle som bor i Jerusalem, og de kaller åkeren på sitt eget språk Hakeldama, det betyr Blodåkeren.


Apostlenes Gjerninge 1:20
For det står skrevet i Salmenes Bok: La hans bosted bli øde, og la ingen bo der! - og videre: La en annen overta hans tilsynsembete!


Apostlenes Gjerninge 2:4
Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.


Apostlenes Gjerninge 2:11
både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!


Apostlenes Gjerninge 2:29
Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og graven hans er her hos oss den dag i dag.


Apostlenes Gjerninge 2:45
De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det.


Apostlenes Gjerninge 3:2
Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse.


Apostlenes Gjerninge 3:12
Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå?


Apostlenes Gjerninge 4:15
De sendte dem da ut av rådssalen og begynte å samrå seg,


Apostlenes Gjerninge 4:28
for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje.


Apostlenes Gjerninge 4:31
Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.


Apostlenes Gjerninge 4:34
Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt,


Apostlenes Gjerninge 4:36
Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn.


Apostlenes Gjerninge 5:3
Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?


Apostlenes Gjerninge 5:4
Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!


Apostlenes Gjerninge 5:6
Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.


Apostlenes Gjerninge 5:9
Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!


Apostlenes Gjerninge 5:10
Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.


Apostlenes Gjerninge 5:24
Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene fikk denne meldingen, kom de i sterk villrede om dem, og undret seg på hva dette skulle bety.


Apostlenes Gjerninge 5:28
og sa: Vi ga dere streng befaling om at dere ikke skulle lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre dette menneskets blod over oss!


Apostlenes Gjerninge 5:40
Så kalte de apostlene inn igjen og lot dem hudstryke. De befalte dem at de ikke skulle tale i Jesu navn, og så lot de dem gå.


Apostlenes Gjerninge 6:1
På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jødene å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen.


Apostlenes Gjerninge 7:38
Han er den som i menigheten i ørkenen var med engelen som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.


Apostlenes Gjerninge 7:43
Nei, dere bar med dere Moloks telt og guden Remfans stjerne, de bildene dere laget for å tilbe dem, og jeg vil føre dere i landflyktighet helt bortom Babylon.


Apostlenes Gjerninge 8:2
Men noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.


Apostlenes Gjerninge 8:22
Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!


Apostlenes Gjerninge 8:24
Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg!


Apostlenes Gjerninge 8:27
Filip brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe.


Apostlenes Gjerninge 8:34
Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen?


Apostlenes Gjerninge 8:38
Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.


Apostlenes Gjerninge 9:11
Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber!


Apostlenes Gjerninge 9:22
Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene som bodde i Damaskus, til taushet ved å bevise at Jesus er Messias.


Apostlenes Gjerninge 10:9
Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time.


Apostlenes Gjerninge 10:17
Men mens Peter var i villrede med seg selv om hva dette synet som han hadde sett, skulle bety, se, da sto de mennene som var utsendt av Kornelius ved døren. De hadde spurt seg fram til Simons hus.


Apostlenes Gjerninge 10:24
Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem. Han hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner.


Apostlenes Gjerninge 10:34
Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,


Apostlenes Gjerninge 10:37
det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte -


Apostlenes Gjerninge 11:4
Da begynte Peter å forklare alt for dem i sammenheng, og han sa:


Apostlenes Gjerninge 11:15
Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.


Apostlenes Gjerninge 12:8
Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg!


Apostlenes Gjerninge 13:3
Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem.


Apostlenes Gjerninge 13:8
Men Elymas, trollmannen - for det betyr navnet hans - sto dem imot. Han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.


Apostlenes Gjerninge 13:10
Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?


Apostlenes Gjerninge 13:21
Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.


Apostlenes Gjerninge 13:48
Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var bestemt til evig liv.


Apostlenes Gjerninge 14:6
Da de forsto dette, flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og områdene omkring.


Apostlenes Gjerninge 14:11
Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss!


Apostlenes Gjerninge 14:20
Men da disiplene samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han av sted til Derbe, sammen med Barnabas.


Apostlenes Gjerninge 15:2
Det oppsto da strid, og Paulus og Barnabas fikk et heftig ordskifte med dem. Det ble da bestemt at Paulus og Barnabas sammen med noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem, og legge dette spørsmålet fram for dem.


Apostlenes Gjerninge 15:28
For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene:


Apostlenes Gjerninge 15:34
Men Silas fant det best å bli der.


Apostlenes Gjerninge 15:36
Da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det!


Apostlenes Gjerninge 15:38
Men Paulus mente at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet.


Apostlenes Gjerninge 16:1
Han kom da til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel som hette Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var troende, og en gresk far.


Apostlenes Gjerninge 16:18
Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund.


Apostlenes Gjerninge 16:22
Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag.


Apostlenes Gjerninge 16:23
Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem.


Apostlenes Gjerninge 16:38
Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.


Apostlenes Gjerninge 17:4
Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinnene.


Apostlenes Gjerninge 17:10
Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.


Apostlenes Gjerninge 17:13
Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og hisset opp folket der også.


Apostlenes Gjerninge 17:20
For underlige ting bringer du oss for øre! Vi vil derfor gjerne vite hva dette skal bety.


Apostlenes Gjerninge 17:26
Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder.


Apostlenes Gjerninge 17:30
Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg.


Apostlenes Gjerninge 17:31
For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mannen som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde.


Apostlenes Gjerninge 18:3
Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke.


Apostlenes Gjerninge 18:4
Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere.


Apostlenes Gjerninge 18:26
Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham.


Apostlenes Gjerninge 19:8
Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til.


Apostlenes Gjerninge 19:12
så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem.


Apostlenes Gjerninge 19:13
Men også noen av de jødiske åndemanere som for omkring, prøvde å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder. De sa: Jeg maner dere ved den Jesus som Paulus forkynner!


Apostlenes Gjerninge 19:18
Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med.


Apostlenes Gjerninge 19:21
Etter at dette var fullført, bestemte Paulus seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Og han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.


Apostlenes Gjerninge 19:25
Nå kalte han sammen disse og de arbeiderne som drev med dette, og sa til dem: Menn, dere vet at vi har vår velstand av dette arbeidet.


Apostlenes Gjerninge 20:3
Der ble han i tre måneder. Da han var i ferd med å seile av sted til Syria, la jødene planer mot ham. Derfor bestemte han seg for å dra tilbake gjennom Makedonia.


Apostlenes Gjerninge 20:4
Han hadde da følge til Asia av Sopater, sønn av Pyrrus, fra Berøa, og av Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.


Apostlenes Gjerninge 20:13
Vi hadde i forveien gått om bord i skipet og seilte til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord. Slik hadde han bestemt det, for han ville selv gå dit til fots.


Apostlenes Gjerninge 20:16
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, så han ikke skulle bli oppholdt i Asia. For han skyndte seg for å nå fram til Jerusalem til pinsedagen, om det var mulig for ham.


Apostlenes Gjerninge 20:34
Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for.


Apostlenes Gjerninge 20:35
På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.


Apostlenes Gjerninge 21:11
Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.


Apostlenes Gjerninge 21:13
Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.


Apostlenes Gjerninge 21:24
Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du omkostningene for dem, så de kan få raket hodet! Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det som de har hørt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven.


Apostlenes Gjerninge 21:34
Men i folkemengden ropte noen ett, andre noe annet. Og da han ikke kunne få skikkelig beskjed på grunn av oppstyret, bød han at Paulus skulle føres inn i festningen.


Apostlenes Gjerninge 21:39
Da sa Paulus: Jeg er jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Men jeg ber deg: Gi meg lov til å tale til folket!


Apostlenes Gjerninge 22:5
Det kan både ypperstepresten og hele eldsterådet bevitne. Av dem fikk jeg også brev med til brødrene i Damaskus, og jeg reiste dit for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.


Apostlenes Gjerninge 22:10
Jeg sa da: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg opp og gå inn i Damaskus! Der skal det bli talt til deg om alt det du er bestemt til å gjøre.


Apostlenes Gjerninge 22:24
Da befalte den øverste høvedsmannen at han skulle føres inn i festningen. Han ga ordre om at de skulle forhøre ham under hudstrykning, så de kunne få vite grunnen til at de skrek slik mot ham.


Apostlenes Gjerninge 22:30
Men neste dag ville han ha nøyaktig kjennskap til hva det var judeerne anklaget ham for. Han løste ham da fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.


Apostlenes Gjerninge 23:3
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, din kalkede vegg! Her sitter du for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at de skal slå meg?


Apostlenes Gjerninge 23:8
For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke noen engel eller ånd, men fariseerne lærer begge deler.


Apostlenes Gjerninge 23:20
Han sa da: Judeerne har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om det ville undersøke saken hans nøyere.


Apostlenes Gjerninge 24:2
Han ble da kalt fram, og Tertullus begynte på anklagen mot ham og sa: Mektigste Feliks! Takket være deg har vi fred og ro, og ved din omsorg nyter dette folket godt av forbedringer


Apostlenes Gjerninge 24:4
Men for at jeg ikke skal hefte deg for lenge, ber jeg deg at du i din mildhet vil høre på det vi i korthet vil si.


Apostlenes Gjerninge 24:8
Og han befalte hans anklagere å gå til deg. Om du nå vil undersøke saken, kan du av mannen selv få bekreftet alt det vi anklager ham for.


Apostlenes Gjerninge 24:11
Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe.


Apostlenes Gjerninge 24:13
Heller ikke kan de bevise for deg de andre anklagene de har imot meg.


Apostlenes Gjerninge 24:23
Han bød høvedsmannen at Paulus skulle holdes i varetekt og bli mildt behandlet. De skulle ikke hindre noen av hans egne fra å være til tjeneste for ham.


Apostlenes Gjerninge 25:1
Tre dager etter at Festus hadde tiltrådt sitt embete som landshøvding, dro han opp til Jerusalem fra Cæsarea.


Apostlenes Gjerninge 25:7
Da han var kommet inn, stilte de jødene som var kommet fra Jerusalem, seg rundt ham og fremførte mange svære anklager mot ham. Men de var ikke i stand til å bevise dem.


Apostlenes Gjerninge 25:11
Har jeg begått urett, og har jeg gjort noe som fortjener døden, så ber jeg meg ikke fri for å dø. Men er det ikke noe i det som disse anklager meg for, da kan ingen overgi meg til dem bare for å gjøre dem til lags. Jeg innanker saken min for keiseren.


Apostlenes Gjerninge 25:13
Noen dager senere kom kong Agrippa* og Berenike** til Cæsarea for å hilse på Festus.


Apostlenes Gjerninge 25:23
Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen med de øverste høvedsmennene og de fremste mennene i byen. Etter befaling fra Festus ble så Paulus ført fram.


Apostlenes Gjerninge 26:1
Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om deg selv! Da rakte Paulus ut sin hånd og begynte sin forsvarstale:


Apostlenes Gjerninge 26:3
For du har meget god kjennskap til alle skikker og lærespørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg at du vil høre tålmodig på meg.


Apostlenes Gjerninge 26:5
De kjenner til fra før - om de bare ville komme fram med sitt vitnesbyrd - at jeg fra begynnelsen av har levd som fariseer, det strengeste partiet av vår gudsdyrkelse.


Apostlenes Gjerninge 26:8
Hvorfor bedømmes det som utrolig hos dere at Gud reiser opp døde?


Apostlenes Gjerninge 26:30
Da sto kongen opp, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der sammen med dem.


Apostlenes Gjerninge 27:3
Den andre dagen kom vi inn til Sidon. Julius, som behandlet Paulus med vennlighet, ga ham lov til å gå til venner og nyte godt av deres omsorg.


Apostlenes Gjerninge 27:13
Da det nå begynte å blåse en svak sønnavind, tenkte de at de kunne gjennomføre det de hadde satt seg fore. De lettet anker, og seilte langs Kreta, nær land.


Apostlenes Gjerninge 27:16
Da vi kom i le av en liten øy som hette Klauda, var det bare så vidt vi fikk berget livbåten.


Apostlenes Gjerninge 27:18
Vi ble nå kastet omkring av stormen, og den følgende dagen begynte de å kaste lasten over bord.


Apostlenes Gjerninge 27:22
Men nå ber jeg dere være ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal gå tapt, men bare skipet.


Apostlenes Gjerninge 27:34
Derfor ber jeg dere å ta føde til dere, for det hører med til deres frelse. For det skal ikke falle et hår av hodet på noen iblant dere.


Apostlenes Gjerninge 27:35
Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øyne og brøt det og begynte å spise.


Apostlenes Gjerninge 27:39
Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de ble var en vik med en sandstrand. Der bestemte de seg for å sette skipet på land, om det var mulig.


Apostlenes Gjerninge 27:41
Men de drev inn mot en grunne som hadde dypt vann på begge sider. Her støtte de på med skipet. Forskipet satte seg fast og sto urørlig, men akterskipet ble etter hvert slått i stykker av de kraftige brenningene.


Apostlenes Gjerninge 27:43
Men høvedsmannen, som ville berge Paulus, hindret dem i å utføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg ut og komme seg på land.


Apostlenes Gjerninge 27:44
Så skulle de andre komme etter, noen på planker og andre på vrakrester. På den måten fikk alle berget seg i land.


Apostlenes Gjerninge 28:2
Innbyggerne der viste ikke liten vennlighet mot oss. De tente et bål og tok seg av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var kaldt.


Apostlenes Gjerninge 28:3
Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp det en orm ut på grunn av heten og bet seg fast i hånden hans.


Apostlenes Gjerninge 28:8
Nettopp da lå far til Publius meget syk av feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba og la hendene på ham og helbredet ham.


Apostlenes Gjerninge 28:15
Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot.


Apostlenes Gjerninge 28:19
Men da jødene satte seg imot det, ble jeg nødt til å innanke saken min for keiseren. Men det betyr ikke at jeg retter noen anklage mot folket mitt.


Apostlenes Gjerninge 28:20
Av denne grunn har jeg da bedt dere hit for å møte dere og tale med dere. For det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenken.


Apostlenes Gjerninge 28:23
Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld.


Apostlenes Gjerninge 28:24
Noen ble overbevist ved det han sa, men andre var vantro.


Apostlenes Gjerninge 28:30
To hele år ble Paulus i det herberget han hadde leid, og han tok imot alle som kom til ham.


Romerne 1:5
Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld.


Romerne 1:10
og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere.


Romerne 1:13
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk.


Romerne 1:23
Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr.


Romerne 1:27
På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse.


Romerne 3:2
Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem.


Romerne 3:28
For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.


Romerne 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.


Romerne 7:7
Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære!


Romerne 7:8
Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død.


Romerne 7:11
For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det.


Romerne 7:13
Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig.


Romerne 8:8
For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag.


Romerne 8:18
For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.


Romerne 8:26
Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.


Romerne 8:29
For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.


Romerne 8:30
Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.


Romerne 9:10
Ikke bare dette, men slik hendte det også med Rebekka. Hun ble med barn ved én mann, vår far Isak.


Romerne 9:16
Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn.


Romerne 10:9
For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst.


Romerne 10:10
Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.


Romerne 11:1
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.


Romerne 11:26
Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.


Romerne 12:1
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.


Romerne 12:2
Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.


Romerne 13:6
Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette.


Romerne 13:9
For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ordet: Du skal elske din neste som deg selv.


Romerne 13:14
Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!


Romerne 14:14
Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus om at ingenting er urent i seg selv. Men for den som holder noe for urent, for ham er det urent.


Romerne 14:17
Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.


Romerne 14:18
For den som i dette tjener Kristus, er til behag for Gud og står sin prøve for mennesker.


Romerne 15:1
Vi som er sterke, skylder å bære skrøpelighetene hos dem som er svake, og ikke være oss selv til behag.


Romerne 15:2
Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham.


Romerne 15:3
For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg.


Romerne 15:14
Mine brødre, for min del er jeg overbevist om at dere selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre.


Romerne 15:16
at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene. Jeg gjør hellig tjeneste med Guds evangelium for at hedningene kan bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd.


Romerne 16:1
Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ.


Romerne 16:3
Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus.


Romerne 16:6
Hils Maria, som har arbeidet meget for dere.


Romerne 16:9
Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og min kjære Stakys.


Romerne 16:12
Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet så mye i Herren.


Romerne 16:21
Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sosipater, mine slektninger, hilser dere.


Romerne 16:26
men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet -


1 Korintierne 2:3
Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven,


1 Korintierne 2:4
og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,


1 Korintierne 2:7
Nei, som et mysterium* taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet.


1 Korintierne 2:9
Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.


1 Korintierne 2:14
Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.


1 Korintierne 3:8
Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.


1 Korintierne 3:9
For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning.


1 Korintierne 3:18
La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!


1 Korintierne 4:3
Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.


1 Korintierne 4:12
Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det.


1 Korintierne 4:20
For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.


1 Korintierne 6:13
Maten er for buken, og buken er for maten - og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet.


1 Korintierne 7:9
Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.


1 Korintierne 7:19
Det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud.


1 Korintierne 7:21
Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det.


1 Korintierne 7:32
Jeg vil gjerne at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren.


1 Korintierne 7:33
Men den som er gift, bekymrer seg for verdens ting, hvordan han skal være til behag for sin hustru.


1 Korintierne 7:34
Det er forskjell på hustruen og jomfruen: Den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, så hun kan være hellig både på legeme og ånd. Men den gifte kvinne har omsorg for verdens ting, hvordan hun kan være mannen sin til behag.


1 Korintierne 7:38
Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort.


1 Korintierne 9:2
Om jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det i alle fall for dere! For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.


1 Korintierne 9:6
Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?


1 Korintierne 9:17
Gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn. Men gjør jeg det under tvang, da er det et husholderoppdrag som er betrodd meg.


1 Korintierne 10:5
Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.


1 Korintierne 10:16
Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?


1 Korintierne 10:21
Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.


1 Korintierne 10:33
Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.


1 Korintierne 11:4
Hver mann som ber eller taler profetisk med tildekket hode, fører skam over sitt hode.


1 Korintierne 11:5
Men hver kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. For det er ett og det samme som om hun var snauraket.


1 Korintierne 11:13
Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud med utildekket hode?


1 Korintierne 11:25
Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg!


1 Korintierne 11:26
For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.


1 Korintierne 11:27
Derfor, den som eter brødet eller drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod.


1 Korintierne 11:28
La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret.


1 Korintierne 12:31
Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.


1 Korintierne 14:11
Dersom jeg ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og han som taler, blir en utlending for meg.


1 Korintierne 14:13
La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det.


1 Korintierne 14:14
For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det.


1 Korintierne 14:15
Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.


1 Korintierne 14:17
For du ber nok en vakker takkebønn! Men den andre blir ikke oppbygget av det.


1 Korintierne 14:25
og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!


1 Korintierne 15:4
og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene,


1 Korintierne 15:10
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.


1 Korintierne 15:58
Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.


1 Korintierne 16:2
På den første dagen i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer.


1 Korintierne 16:7
Jeg vil ikke besøke dere nå bare på en gjennomreise, for jeg håper å kunne bli hos dere en tid, om Herren gir meg lov.


1 Korintierne 16:12
Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg inntrengende bedt ham å reise til dere sammen med brødrene. Han var på ingen måte villig til å reise nå, men han vil komme når han får tid til det.


2 Korintierne 1:24
Ikke så at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede. For dere står faste i troen.


2 Korintierne 2:2
For dersom jeg bedrøver dere, hvem kan da gjøre meg glad, uten den jeg volder sorg?


2 Korintierne 2:4
Det var med stor nød og hjerteangst jeg skrev til dere under mange tårer. Det var ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle få kjenne hvor stor kjærlighet jeg har til dere.


2 Korintierne 2:8
Derfor ber jeg dere: Bli enige om å vise ham kjærlighet.


2 Korintierne 3:1
Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi kanskje anbefalingsbrev til dere eller fra dere, slik som visse andre?


2 Korintierne 4:2
Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet.


2 Korintierne 5:7
For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.


2 Korintierne 5:9
Derfor setter vi også vår ære i - enten vi er hjemme eller borte - å være ham til behag.


2 Korintierne 5:12
Ikke så at vi igjen anbefaler oss selv for dere. Men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å sette imot dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet.


2 Korintierne 5:20
Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!


2 Korintierne 6:1
Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.


2 Korintierne 6:2
For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!


2 Korintierne 6:5
under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult,


2 Korintierne 6:15
Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro?


2 Korintierne 7:7
men ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han selv var blitt trøstet med hos dere. Han fortalte oss hvordan dere lengtet, hvor bedrøvet dere var, og hvor nidkjære dere nå er for meg. Dette gjorde meg enda mer glad.


2 Korintierne 7:9
Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.


2 Korintierne 7:10
For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død.


2 Korintierne 7:11
Se, hva det førte til at dere ble bedrøvet etter Guds sinn: iver, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! På alle måter har dere vist at dere er rene i denne saken.


2 Korintierne 7:15
Og hans hengivenhet til dere er enda større når han minnes den lydigheten dere alle viste, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.


2 Korintierne 8:3
For de ga etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift.


2 Korintierne 8:6
Så ba vi Titus om å fullføre den gaven som han før hadde begynt å samle inn hos dere.


2 Korintierne 8:10
Jeg sier meningen min om dette, for det er til gagn for dere - dere som alt i fjor begynte, ikke bare å virke, men også å ville!


2 Korintierne 8:12
For dersom villigheten er til stede, da er den til behag etter det den har, og ikke etter det den ikke har!


2 Korintierne 8:20
Ved dette unngår vi at noen skal kunne beskylde oss for noe i forbindelse med denne rike gaven, som vi er tjenere for.


2 Korintierne 8:22
Sammen med dem sender vi enda en av våre brødre. Hans tjenstvillighet har vi ofte og på mange måter sett bevis på. Han er nå enda mer ivrig på grunn av den store tilliten han har til dere.


2 Korintierne 8:23
Når det gjelder Titus, så er han min medtjener og medarbeider hos dere. Og når det gjelder våre andre brødre, så er de menighetens utsendinger og Kristi ære.


2 Korintierne 8:24
La dem nå for menighetenes øyne få se et bevis på deres kjærlighet og på den ros vi har gitt dere.


2 Korintierne 9:3
Likevel sender jeg disse brødrene, for at ikke de lovord vi har gitt dere, på dette punktet skal vise seg å være tomme ord, slik at dere kan være forberedt, som jeg har sagt.


2 Korintierne 9:4
I så fall ville vi - for ikke å snakke om dere selv - få skam av vår tillit til dere, om det kommer makedoniere sammen med meg og finner dere uforberedt.


2 Korintierne 9:13
Denne givertjenesten er en prøve på ektheten hos dere, og de vil prise Gud for deres lydighet til å bekjenne Kristi evangelium, og for den oppriktige godhet dere viser i samfunnet med dem og med alle.


2 Korintierne 9:14
De vil be for dere og lengte etter dere på grunn av den rike nåde fra Gud som er over dere.


2 Korintierne 10:2
Men jeg ber dere: La meg slippe å opptre djervt når jeg kommer til dere! For jeg akter å vise mitt mot ved å gå dristig fram mot visse mennesker som anser oss for å være slike som går fram på kjødelig vis.


2 Korintierne 10:15
Vi roser oss ikke over all måte av andres arbeid. Men vi har det håp at deres tro må vokse, slik at vi til overmål må nå enda lenger gjennom dere, etter den rettesnor som vi har fått.


2 Korintierne 10:16
Da vil vi også kunne forkynne evangeliet i de landene som ligger bortenfor dere, uten å ta æren for arbeid som alt er utrettet av andre etter den rettesnor de har fått.


2 Korintierne 11:13
For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler.


2 Korintierne 11:23
Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare.


2 Korintierne 13:2
Til dem som før har syndet og til alle de andre, har jeg sagt det før, ved mitt annet besøk hos dere, og nå i mitt fravær sier jeg det igjen på forhånd: Når jeg nå kommer tilbake, vil jeg ikke vise skånsel.


2 Korintierne 13:3
For dere krever jo et bevis på at Kristus taler gjennom meg. Og han er ikke svak mot dere, men han er sterk blant dere.


2 Korintierne 13:5
Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.


2 Korintierne 13:6
Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven.


2 Korintierne 13:7
Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt - ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven.


2 Korintierne 13:9
For vi gleder oss når vi er svake, men dere sterke. Dette ber vi også om, at dere må bli fullkomne.


Galaterne 1:15
Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet


Galaterne 2:7
Tvert imot: De så at jeg var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne.


Galaterne 3:3
Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?


Galaterne 4:11
Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.


Galaterne 4:12
Bli som jeg, for også jeg ble som dere. Brødre, det ber jeg dere om! Dere har ingen urett gjort meg.


Galaterne 4:24
I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar.


Galaterne 4:25
Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn.


Galaterne 4:27
For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen.


Galaterne 5:6
For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.


Galaterne 5:17
For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.


Galaterne 6:3
For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv.


Galaterne 6:15
For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.


Galaterne 6:17
La så ingen heretter volde meg besvær! For jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme.


Efeserne 1:5
har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd,


Efeserne 1:11
I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd,


Efeserne 1:17
Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg,


Efeserne 2:16
og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.


Efeserne 2:18
For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.


Efeserne 3:13
Derfor ber jeg at dere ikke må tape motet på grunn av de trengslene jeg lider for deres skyld. De er jo en ære for dere!


Efeserne 3:16
Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske,


Efeserne 3:20
Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss -


Efeserne 4:3
og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.


Efeserne 4:28
Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!


Efeserne 5:6
La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn.


Efeserne 5:9
For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet.


Efeserne 5:10
Prøv da hva som er til behag for Herren!


Efeserne 6:14
Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.


Efeserne 6:15
Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.


Efeserne 6:18
Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.


Efeserne 6:19
Og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets mysterium*.


Filippenserne 1:4
Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede


Filippenserne 1:6
Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.


Filippenserne 1:9
Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt,


Filippenserne 1:19
Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg.


Filippenserne 1:22
Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge.


Filippenserne 1:23
Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre.


Filippenserne 1:27
Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet,


Filippenserne 2:11
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære.


Filippenserne 2:12
Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.


Filippenserne 2:13
For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.


Filippenserne 2:16
idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.


Filippenserne 2:25
Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelpen jeg trengte.


Filippenserne 2:28
Derfor er det desto mer om å gjøre for meg å sende ham av sted, så dere kan ha gleden over å se ham igjen - og jeg selv være fri for bekymring.


Filippenserne 2:30
For det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill for å kunne utfylle savnet av dere i tjenesten for meg.


Filippenserne 3:2
Hold øye med hundene! Hold øye med de onde arbeidere! Hold øye med de skamskårne!


Filippenserne 3:5
Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer,


Filippenserne 4:3
Ja, jeg ber også deg, du som med rette blir kalt Synzygus*: Kom dem til hjelp! For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skrevet i livets bok.


Filippenserne 4:6
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.


Filippenserne 4:7
Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.


Filippenserne 4:18
Men nå har jeg mottatt alt og har overflod! Jeg har fullt opp etter at jeg har fått gaven dere sendte med Epafroditus. Den er en vellukt, et offer som Gud gjerne tar imot og som er til behag for ham.


Kolossenserne 1:3
Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.


Kolossenserne 1:9
Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand,


Kolossenserne 1:10
så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud,


Kolossenserne 1:17
Han er før alle ting, og alt består ved ham.


Kolossenserne 1:29
For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.


Kolossenserne 2:4
Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale.


Kolossenserne 2:8
Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.


Kolossenserne 2:12
idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde.


Kolossenserne 2:22
Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært.


Kolossenserne 3:12
Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet,


Kolossenserne 3:20
Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren.


Kolossenserne 4:3
Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium*. For det er for dets skyld jeg er i lenker.


Kolossenserne 4:4
Be om at jeg kan åpenbare det ved å tale som jeg bør.


Kolossenserne 4:10
Aristarkus, min medfange, hilser dere. Det samme gjør Markus, Barnabas’ søskenbarn. Ham har dere fått beskjed om. Ta godt imot ham dersom han kommer til dere!


Kolossenserne 4:11
Også Jesus, som blir kalt Justus, hilser dere. Av de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt meg en trøst.


1 Tessalonikerne 1:3
Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars åsyn.


1 Tessalonikerne 1:5
For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn.


1 Tessalonikerne 1:8
For fra dere har Herrens ord fått lyde ut. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder er deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke behøver å si noe om det.


1 Tessalonikerne 2:4
men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.


1 Tessalonikerne 2:9
For dere minnes, brødre, hvordan vi slet og strevde. Mens vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere.


1 Tessalonikerne 2:15
- de som drepte Herren Jesus og profetene, og som også har forfulgt oss. De er ikke Gud til behag, og de står alle mennesker imot.


1 Tessalonikerne 3:1
Da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss derfor til å bli alene tilbake i Aten.


1 Tessalonikerne 3:5
Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves.


1 Tessalonikerne 3:10
Natt og dag ber vi inntrengende om at vi må få se deres ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro.


1 Tessalonikerne 4:1
For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør vandre og være til behag for Gud - slik dere også vandrer - så må dere gjøre enda større fremgang i dette.


1 Tessalonikerne 4:5
ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.


1 Tessalonikerne 4:6
Ingen må bedra eller utnytte sin bror i det han har med ham å gjøre. For Herren er hevner over alt slikt. Dette har vi også før sagt dere og vitnet for dere.


1 Tessalonikerne 4:11
Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender, slik som vi bød dere,


1 Tessalonikerne 5:9
For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,


1 Tessalonikerne 5:12
Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere,


1 Tessalonikerne 5:17
Be uten opphold!


1 Tessalonikerne 5:23
Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!


1 Tessalonikerne 5:25
Brødre, be for oss!


1 Timoteus 1:1
Paulus, Kristi Jesu apostel etter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp -


1 Timoteus 1:11
etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd.


1 Timoteus 2:3
Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser,


1 Timoteus 2:8
Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal be slik at de løfter hellige hender, uten vrede og trette.


1 Timoteus 2:10
men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige.


1 Timoteus 3:1
Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til.


1 Timoteus 3:16
Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium*: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.


1 Timoteus 4:10
Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror.


1 Timoteus 5:17
De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære.


1 Timoteus 5:18
For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! - Og: Arbeideren er sin lønn verd!


1 Timoteus 6:12
Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner!


1 Timoteus 6:13
Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus:


1 Timoteus 6:20
Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så!


1 Timoteus 6:21
Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. - Nåden være med deg.


2 Timoteus 1:12
Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til dagen kommer.


2 Timoteus 1:14
Ta vare på den edle skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!


2 Timoteus 1:18
Må Herren la ham finne miskunn hos Herren på den dagen! Hvor store tjenester han har gjort i Efesus, vet du best selv.


2 Timoteus 2:6
Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene.


2 Timoteus 2:15
Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett.


2 Timoteus 3:13
Men onde mennesker og bedragere går fram til det verre. De fører vill og farer vill.


2 Timoteus 3:14
Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av,


2 Timoteus 3:16
Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,


2 Timoteus 4:2
Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære.


2 Timoteus 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.


2 Timoteus 4:14
Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye ondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger.


Titus 1:3
Og nå, til fastsatt tid, har han åpenbart sitt ord i den forkynnelsen som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser.


Titus 3:3
For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre.


Titus 3:12
Når jeg sender Artemas eller Tykikus til deg, så skynd deg å komme til meg i Nikopolis, for der har jeg bestemt meg for å bli vinteren over.


Titus 3:14
Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt.


Filemon 1:1
Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus - til vår kjære venn og medarbeider Filemon,


Filemon 1:6
Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus.


Filemon 1:9
så vil jeg heller be deg om dette, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, nå også Kristi Jesu fange,


Filemon 1:10
ber jeg deg for min sønn, Onesimus, som jeg har født her i mine lenker.


Filemon 1:13
Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld.


Filemon 1:19
Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det! - for ikke å si deg at du til og med skylder meg deg selv!


Filemon 1:21
I tillit til din lydighet skriver jeg til deg. Jeg er viss på at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om.


Filemon 1:24
Det samme gjør medarbeiderne mine, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas.


Hebreerne 1:6
Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham!


Hebreerne 1:10
Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.


Hebreerne 3:1
Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.


Hebreerne 4:7
Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!


Hebreerne 4:14
Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!


Hebreerne 6:9
Men når det gjelder dere, våre kjære, så er vi overbevist om det som bedre er, og som hører til frelse, selv om vi taler slik.


Hebreerne 6:17
Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed,


Hebreerne 7:3
Han er uten far og uten mor - uten ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende, men han er gjort lik med Guds Sønn, og han er prest for alltid.


Hebreerne 7:11
Dersom det nå hadde vært mulig å nå fullkommenhet ved det levittiske prestedømmet - som folket jo var lovbundet til - hvorfor var det da behov for at det skulle fremstå en annen prest etter Melkisedeks vis, og ikke en som ble kalt prest etter Arons vis?


Hebreerne 7:19
Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.


Hebreerne 7:22
Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt garantist for.


Hebreerne 8:2
en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.


Hebreerne 8:5
De gjør tjeneste ved en helligdom som er et avbilde og en skygge av den himmelske, slik som Moses fikk beskjed om da han skulle bygge tabernaklet: Se til at du gjør alt etter det bildet som ble vist deg på fjellet!


Hebreerne 8:6
Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.


Hebreerne 9:5
Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter.


Hebreerne 9:23
Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse.


Hebreerne 10:23
La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.


Hebreerne 10:34
For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved.


Hebreerne 10:38
Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.


Hebreerne 11:1
Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.


Hebreerne 11:4
Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved sin tro taler han ennå etter sin død.


Hebreerne 11:5
Ved tro ble Enok rykket bort, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde rykket ham bort. For før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham.


Hebreerne 11:6
Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.


Hebreerne 11:13
I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.


Hebreerne 11:16
Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en by ferdig til dem.


Hebreerne 11:22
Ved tro tenkte Josef, før han døde, på Israels barns utgang, og han ga forskrifter om hva de skulle gjøre med hans ben.


Hebreerne 11:35
Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til døde uten å ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse.


Hebreerne 11:40
For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.


Hebreerne 12:20
For de kunne ikke utholde den befalingen som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!


Hebreerne 12:22
Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren


Hebreerne 12:24
til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod.


Hebreerne 12:28
Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt.


Hebreerne 13:16
Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud.


Hebreerne 13:18
Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting.


Hebreerne 13:19
Jeg ber dere på en særlig måte om å gjøre dette, for at jeg så meget snarere må bli gitt tilbake til dere.


Hebreerne 13:22
Jeg ber dere, brødre: Ta dette formaningens ord vel opp! Jeg har jo bare skrevet til dere i all korthet.


Hebreerne 13:23
Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham.


Jakobs 1:5
Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den.


Jakobs 1:6
Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.


Jakobs 1:22
Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.


Jakobs 1:26
Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.


Jakobs 4:2
Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.


Jakobs 4:3
Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.


Jakobs 4:9
Klag og sørg og gråt! La latteren vendes til sorg, og gleden til bedrøvelse!


Jakobs 5:4
Se, lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres, roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører.


Jakobs 5:13
Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge!


Jakobs 5:14
Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.


Jakobs 5:16
Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.


1 Peters 1:2
utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål!


1 Peters 2:5
Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.


1 Peters 2:12
La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør.


1 Peters 3:15
men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere!


1 Peters 3:17
For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.


1 Peters 4:7
Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be.


1 Peters 4:17
For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?


1 Peters 5:3
heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.


1 Peters 5:7
Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.


2 Peters 1:6
og i kunnskapen selvbeherskelse, og i selvbeherskelsen utholdenhet, og i utholdenheten gudsfrykt,


2 Peters 1:15
Men jeg vil med iver arbeide for at dere alltid etter min bortgang skal kunne minnes dette.


2 Peters 1:17
For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.


2 Peters 2:5
Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah - selv den åttende - den gang han førte vann-flommen over de ugudeliges verden.


2 Peters 2:14
Øynene deres er oppslukt av hor og umettelige i synd. De forfører ubefestede sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn!


2 Peters 2:15
De har forlatt den rette veien, og er fart vill. De har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn,


2 Peters 2:21
Det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem.


2 Peters 3:1
Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse,


2 Peters 3:4
og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse.


2 Peters 3:16
Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang.


1 Johannes 1:1
Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord


1 Johannes 1:8
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.


1 Johannes 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.


1 Johannes 2:7
Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet som dere har hørt.


1 Johannes 2:13
Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde.


1 Johannes 2:14
Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.


1 Johannes 2:23
Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.


1 Johannes 2:24
La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.


1 Johannes 3:8
Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.


1 Johannes 3:11
For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.


1 Johannes 3:22
og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham.


1 Johannes 4:2
På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,


1 Johannes 4:3
og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.


1 Johannes 4:15
Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud.


1 Johannes 5:14
Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss,


1 Johannes 5:15
og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.


1 Johannes 5:16
Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv - det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be.


2 Johannes 1:5
Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.


2 Johannes 1:6
Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det.


2 Johannes 1:7
For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist.


2 Johannes 1:8
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!


3 Johannes 1:8
Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten.


Judas 1:1
Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror - til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:


Judas 1:20
Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd,


Apenbaring 1:13
Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet.


Apenbaring 1:15
Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser.


Apenbaring 2:2
Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.


Apenbaring 2:18
Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber:


Apenbaring 2:20
Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer.


Apenbaring 2:22
Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som begår ekteskapsbrudd med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger.


Apenbaring 3:10
Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden.


Apenbaring 4:10
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier:


Apenbaring 6:15
Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene.


Apenbaring 7:4
Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet. Det var hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer.


Apenbaring 7:5
Av Judas stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen,


Apenbaring 7:8
av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.


Apenbaring 9:15
Og de ble løst, de fire englene som var blitt forberedt for timen og dagen og måneden og året, til å drepe tredjedelen av menneskene.


Apenbaring 9:20
Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde åndene og avgudsbildene av gull og sølv og kobber, av stein og tre - de som verken kan se eller høre eller gå.


Apenbaring 11:1
Og det ble gitt meg et rør, likesom en stav, med de ordene: Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der!


Apenbaring 13:5
Det ble gitt det en munn som talte store og bespottelige ord. Og det ble gitt det makt til å holde på i førtito måneder.


Apenbaring 13:8
Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.


Apenbaring 13:12
Det bruker hele det første dyrets makt for dets øyne. Og det gjør slik at jorden og de som bor på den, tilber det første dyret - det som fikk sitt dødelige sår legt.


Apenbaring 13:15
Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes.


Apenbaring 13:18
Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks.


Apenbaring 14:1
Og jeg så, og se: Lammet sto på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner.


Apenbaring 14:7
Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!


Apenbaring 14:9
En annen engel, den tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller sin hånd,


Apenbaring 14:10
da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne.


Apenbaring 14:11
Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.


Apenbaring 14:12
Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro.


Apenbaring 14:13
Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem.


Apenbaring 15:4
Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.


Apenbaring 15:6
og ut fra templet kom de sju englene som hadde de sju plagene. De var kledd i rent og skinnende lin og hadde gullbelter spent om brystet.


Apenbaring 16:19
Den store byen ble delt i tre deler, og folkenes byer falt i grus og Babylon den store, ble husket for Guds åsyn, så han skulle gi den begeret med hans strenge vredes vin.


Apenbaring 17:4
Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelsteiner og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter.


Apenbaring 18:6
Gi henne igjen som hun har gitt! Gjengjeld henne dobbelt etter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det begeret hun selv har fylt!


Apenbaring 18:12
skipslaster av gull og sølv og edelsteiner og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre og all slags kar av elfenben og all slags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor,


Apenbaring 19:10
Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham, men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd.


Apenbaring 20:4
Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.


Apenbaring 21:6
Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde for intet.


Apenbaring 21:20
den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.


Apenbaring 22:2
midt i byens gate. På begge sider av elven sto livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene.


Apenbaring 22:8
Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse tingene. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette.


Apenbaring 22:9
Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!


Apenbaring 22:13
Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.


Norwegian Bible (NB) 2007 - 88/07
© Norsk Bibel AS. All rights reserved.