A A A A A


Søke

Matteus 1:23
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.


Matteus 3:9
Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.


Matteus 3:16
Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.


Matteus 4:3
Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!»


Matteus 4:4
Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. »


Matteus 4:6
og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein. »


Matteus 4:7
Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve. »


Matteus 4:10
Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. »


Matteus 5:8
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.


Matteus 5:9
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.


Matteus 5:22
Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.


Matteus 5:34
Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone,


Matteus 6:24
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.


Matteus 6:30
Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere — dere lite troende!


Matteus 6:33
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.


Matteus 8:29
De satte i å rope: «Hva vil du oss, du Guds Sønn? Er du kommet hit før tiden for å pine oss?»


Matteus 9:3
Noen av de skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»


Matteus 9:8
Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.


Matteus 12:4
Han gikk inn i Guds hus, og de spiste skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare prestene.


Matteus 12:28
Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere.


Matteus 14:33
Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»


Matteus 15:3
Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til deres egen overlevering?


Matteus 15:4
For Gud sa: ‘ Hedre far og mor ’ og: ‘ Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø ’.


Matteus 15:6
han trenger ikke å hedre sin far {{eller mor}}.’ Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering.


Matteus 15:31
Folk undret seg da de så stumme tale, uføre bli friske, lamme gå og blinde se. Og de lovpriste Israels Gud.


Matteus 16:16
Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»


Matteus 16:22
Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.»


Matteus 16:23
Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»


Matteus 19:6
Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»


Matteus 19:24
Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»


Matteus 19:26
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»


Matteus 21:31
Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere.


Matteus 21:43
Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.


Matteus 22:16
De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang.


Matteus 22:21
«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»


Matteus 22:29
Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt.


Matteus 22:31
Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier:


Matteus 22:32
‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! ’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.»


Matteus 22:37
Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. ’


Matteus 23:22
Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.


Matteus 26:61
som sa: «Denne mannen har sagt: ‘Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’»


Matteus 26:63
Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud. Si oss: Er du Messias, Guds Sønn?»


Matteus 26:65
Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen.


Matteus 27:40
«Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!»


Matteus 27:43
Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’»


Matteus 27:46
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni? » Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? »


Matteus 27:54
Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»


Markus 1:1
Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.


Markus 1:14
Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium


Markus 1:15
og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»


Markus 1:24
«Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»


Markus 2:7
«Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én — det er Gud?»


Markus 2:12
Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»


Markus 2:26
Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.»


Markus 3:11
Når de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»


Markus 3:35
For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»


Markus 4:11
Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser,


Markus 4:26
Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden.


Markus 4:30
Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?


Markus 5:7
og ropte høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg pålegger deg ved Gud: Pin meg ikke!»


Markus 7:8
Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.»


Markus 7:9
Og han sa til dem: «Ja, dere får det fint til! Dere avskaffer Guds bud for å innføre deres egen overlevering!


Markus 7:13
Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til den overlevering dere har mottatt og gitt videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.»


Markus 8:33
Men Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»


Markus 9:1
Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.»


Markus 9:47
Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete,


Markus 10:6
Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne.


Markus 10:9
Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»


Markus 10:14
Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.


Markus 10:15
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»


Markus 10:18
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én — det er Gud!


Markus 10:23
Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!»


Markus 10:24
Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er {{for dem som stoler på rikdom,}} å komme inn i Guds rike.


Markus 10:25
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»


Markus 10:27
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»


Markus 11:22
Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!


Markus 12:14
De kom og sa: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr deg om hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva som er Guds vei: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?»


Markus 12:17
Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.


Markus 12:24
Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds makt?


Markus 12:26
Men at de døde står opp — har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. ’


Markus 12:27
Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»


Markus 12:29
Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.


Markus 12:30
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft. ’


Markus 12:34
Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.


Markus 13:19
For i de dager skal det komme en trengselstid som det aldri før har vært, fra Gud i begynnelsen skapte verden og til nå, og som det aldri mer skal bli.


Markus 14:25
Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.»


Markus 14:64
Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.


Markus 15:34
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Eloï, Eloï, lemá sabaktáni? » Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? »


Markus 15:39
Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»


Markus 15:43
Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.


Markus 16:15
Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!


Markus 16:19
Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.


Lukas 1:6
Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter.


Lukas 1:8
En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift.


Lukas 1:16
Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud.


Lukas 1:19
Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet.


Lukas 1:26
Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,


Lukas 1:30
Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.


Lukas 1:32
Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.


Lukas 1:35
Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.


Lukas 1:37
For ingen ting er umulig for Gud.»


Lukas 1:47
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.


Lukas 1:64
men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud.


Lukas 1:68
«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det.


Lukas 1:78
for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang


Lukas 2:13
Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:


Lukas 2:14
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»


Lukas 2:20
Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.


Lukas 2:25
I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,


Lukas 2:28
tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:


Lukas 2:37
og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.


Lukas 2:38
I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.


Lukas 2:40
Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.


Lukas 2:52
Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.


Lukas 3:2
og mens Annas og Kaifas var øversteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.


Lukas 3:6
Og alle mennesker skal se Guds frelse.


Lukas 3:8
Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.


Lukas 3:38
sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.


Lukas 4:3
Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»


Lukas 4:8
Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»


Lukas 4:9
Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.


Lukas 4:12
Men Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»


Lukas 4:34
«Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»


Lukas 4:41
Det fór også onde ånder ut av mange mens de skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og påla dem strengt å tie, for de visste at han var Messias.


Lukas 4:43
Men han sa til dem: «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.»


Lukas 5:1
En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord.


Lukas 5:21
Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?»


Lukas 5:25
Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud.


Lukas 5:26
Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»


Lukas 6:4
Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og ga til dem som fulgte ham, enda det er bare prestene som har lov til å spise dem.»


Lukas 6:12
På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud.


Lukas 6:20
Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres.


Lukas 7:16
Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.»


Lukas 7:28
Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han.


Lukas 7:29
Hele folket, også tollerne, lyttet og ga Gud rett; de lot seg døpe med Johannes-dåpen.


Lukas 7:30
Men fariseerne og de lovkyndige viste Guds plan fra seg; de lot seg ikke døpe av ham.


Lukas 8:1
I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham,


Lukas 8:10
Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.


Lukas 8:11
Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.


Lukas 8:21
Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.»


Lukas 8:28
Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg ber deg at du ikke må pine meg!»


Lukas 8:39
«Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.


Lukas 9:2
Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.


Lukas 9:11
Men folk fikk vite det og fulgte etter. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte å bli friske.


Lukas 9:20
«Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Guds Messias.»


Lukas 9:27
Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»


Lukas 9:43
Og alle var overveldet av Guds storhet. Mens alle undret seg over alt han gjorde, sa han til disiplene:


Lukas 9:60
Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»


Lukas 9:62
Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»


Lukas 10:9
Helbred de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær til dere!’


Lukas 10:11
‘Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, kan dere beholde, vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær.’


Lukas 10:27
Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. »


Lukas 11:20
Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.


Lukas 11:28
Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»


Lukas 11:42
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, vinrute og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes.


Lukas 11:49
Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge.


Lukas 12:6
Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.


Lukas 12:8
Jeg sier dere: Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.


Lukas 12:9
Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler.


Lukas 12:20
Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’


Lukas 12:21
Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»


Lukas 12:24
Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene!


Lukas 12:28
Når Gud kler gresset så fint, det som gror på bakken i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere — dere lite troende!


Lukas 13:13
Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.


Lukas 13:18
Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med?


Lukas 13:20
Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med?


Lukas 13:28
Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.


Lukas 13:29
Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.


Lukas 14:15
En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»


Lukas 15:10
På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»


Lukas 16:13
Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»


Lukas 16:15
Da sa han til dem: «Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.


Lukas 16:16
Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike, og alle trenger på for å komme inn.


Lukas 17:15
Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst,


Lukas 17:18
Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?»


Lukas 17:20
En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.


Lukas 17:21
Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.»


Lukas 18:2
«I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.


Lukas 18:4
Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske,


Lukas 18:7
Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?


Lukas 18:11
Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der.


Lukas 18:13
Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’


Lukas 18:14
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»


Lukas 18:16
Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.


Lukas 18:17
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»


Lukas 18:19
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én — det er Gud!


Lukas 18:24
Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!


Lukas 18:25
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.»


Lukas 18:27
Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»


Lukas 18:29
Han sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,


Lukas 18:43
Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.


Lukas 19:11
Mens de sto og hørte på dette, fortalte Jesus også en lignelse. For han var nær Jerusalem, og de trodde at Guds rike straks ville komme til syne.


Lukas 19:37
Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte:


Lukas 20:21
De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer sant om hva som er Guds vei.


Lukas 20:25
Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»


Lukas 20:36
for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen.


Lukas 20:37
Men at de døde står opp, har Moses også vist i fortellingen om tornebusken, når han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.


Lukas 20:38
Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham.»


Lukas 21:31
Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær.


Lukas 22:16
For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.»


Lukas 22:18
For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»


Lukas 22:69
Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»


Lukas 22:70
Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»


Lukas 23:35
Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst», sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!»


Lukas 23:40
Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg?


Lukas 23:47
Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og sa: «Denne mannen var sannelig rettferdig!»


Lukas 23:51
som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på at Guds rike skulle komme.


Lukas 24:19
«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.


Lukas 24:53
Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.


Johannes 1:1
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.


Johannes 1:2
Han var i begynnelsen hos Gud.


Johannes 1:6
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.


Johannes 1:12
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.


Johannes 1:13
De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.


Johannes 1:18
Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.


Johannes 1:29
Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!


Johannes 1:34
Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»


Johannes 1:36
Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»


Johannes 1:49
Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»


Johannes 1:51
Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»


Johannes 3:2
Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»


Johannes 3:3
Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»


Johannes 3:5
Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.


Johannes 3:16
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.


Johannes 3:17
Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.


Johannes 3:18
Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.


Johannes 3:21
Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»


Johannes 3:33
Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant.


Johannes 3:34
Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.


Johannes 3:36
Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»


Johannes 4:10
Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»


Johannes 4:20
«Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»


Johannes 4:24
Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»


Johannes 5:18
Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.


Johannes 5:25
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.


Johannes 5:42
Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.


Johannes 5:44
Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud?


Johannes 6:27
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»


Johannes 6:28
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»


Johannes 6:29
Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»


Johannes 6:33
Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»


Johannes 6:45
Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg.


Johannes 6:46
Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far.


Johannes 6:69
og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»


Johannes 7:17
Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.


Johannes 8:40
Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.


Johannes 8:41
Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.»


Johannes 8:42
Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.


Johannes 8:47
Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»


Johannes 8:54
Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud.


Johannes 9:3
Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.


Johannes 9:16
Da sa noen av fariseerne: «Denne mannen er ikke fra Gud siden han ikke holder sabbaten.» Andre sa: «Hvordan kan et syndig menneske gjøre slike tegn som han?» Det ble uenighet blant dem om dette.


Johannes 9:24
For annen gang kalte de til seg ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud æren! Vi vet at dette mennesket er en synder.»


Johannes 9:29
Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor dette mennesket er fra.»


Johannes 9:31
Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje.


Johannes 9:33
Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.»


Johannes 10:33
Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»


Johannes 10:34
Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘ Dere er guder ’?


Johannes 10:35
De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.


Johannes 10:36
Hvorfor sier dere da om ham som Far har helliget og sendt til verden: ‘Du spotter Gud’ når han sier: ‘Jeg er Guds Sønn’?


Johannes 11:4
Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.»


Johannes 11:22
Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»


Johannes 11:27
«Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»


Johannes 11:40
Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»


Johannes 11:52
Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.


Johannes 12:43
De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.


Johannes 13:3
Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.


Johannes 13:31
Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham.


Johannes 13:32
Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart.


Johannes 14:1
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!


Johannes 16:2
De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.


Johannes 16:27
For Far selv elsker dere fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud.


Johannes 16:30
Nå forstår vi at du vet alt og ikke trenger at noen spør deg. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.»


Johannes 17:3
Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.


Johannes 19:7
Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»


Johannes 20:17
Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»


Johannes 20:28
«Min Herre og min Gud!» sa Tomas.


Johannes 20:31
Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.


Johannes 21:19
Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»


Apostlenes Gjerninge 1:3
Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.


Apostlenes Gjerninge 2:11
jøder og proselytter, kretere og arabere — og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»


Apostlenes Gjerninge 2:17
I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer.


Apostlenes Gjerninge 2:22
Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til.


Apostlenes Gjerninge 2:23
Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham.


Apostlenes Gjerninge 2:24
Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.


Apostlenes Gjerninge 2:30
Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette hans livsfrukt på hans trone.


Apostlenes Gjerninge 2:32
Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om.


Apostlenes Gjerninge 2:33
Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører.


Apostlenes Gjerninge 2:36
Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.»


Apostlenes Gjerninge 2:39
For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»


Apostlenes Gjerninge 2:47
De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.


Apostlenes Gjerninge 3:8
han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud.


Apostlenes Gjerninge 3:9
Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud.


Apostlenes Gjerninge 3:13
Nei, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus. Dere utleverte ham og fornektet ham for Pilatus, som hadde besluttet å gi ham fri.


Apostlenes Gjerninge 3:15
Men livets opphavsmann drepte dere, han som Gud reiste opp fra de døde, det er vi vitner om.


Apostlenes Gjerninge 3:18
Men slik oppfylte Gud det han hadde latt alle profetene forkynne på forhånd, at hans Messias skulle lide.


Apostlenes Gjerninge 3:21
Han må være i himmelen til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn.


Apostlenes Gjerninge 3:22
Moses har sagt: ‘Herren Gud skal la det stå fram en profet som meg blant dere, en av deres egne brødre. Ham skal dere høre på i alt det han sier til dere.


Apostlenes Gjerninge 3:25
Dere er barn av profetene og har del i den pakten som Gud opprettet med fedrene deres da han sa til Abraham: ‘ I din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. ’


Apostlenes Gjerninge 3:26
Gud lot sin tjener stå fram for dere først og sendte ham for å velsigne dere når hver og en vender om fra sin ondskap.»


Apostlenes Gjerninge 4:10
så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde.


Apostlenes Gjerninge 4:19
Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham.


Apostlenes Gjerninge 4:21
Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd.


Apostlenes Gjerninge 4:24
Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,


Apostlenes Gjerninge 4:31
Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.


Apostlenes Gjerninge 5:4
Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt. Og bestemte du ikke selv over pengene du solgte det for? Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.»


Apostlenes Gjerninge 5:29
Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.


Apostlenes Gjerninge 5:30
Våre fedres Gud reiste opp Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte.


Apostlenes Gjerninge 5:31
Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, slik at han kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.


Apostlenes Gjerninge 5:32
Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham.»


Apostlenes Gjerninge 5:39
Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte dette rådet


Apostlenes Gjerninge 6:2
De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene.


Apostlenes Gjerninge 6:7
Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.


Apostlenes Gjerninge 6:11
Da fikk de i hemmelighet forledet noen til å påstå: «Vi har hørt ham si spottende ord mot Moses og mot Gud.»


Apostlenes Gjerninge 7:2
Og Stefanus svarte: «Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han bodde i Mesopotamia, før han slo seg ned i Harran.


Apostlenes Gjerninge 7:3
Gud sa til ham: ‘ Dra bort fra landet ditt og fra slekten din til det landet som jeg skal vise deg! ’


Apostlenes Gjerninge 7:4
Da reiste han fra Kaldeerlandet og bosatte seg i Harran, og etter at hans far var død, lot Gud ham flytte derfra til dette landet som dere bor i nå.


Apostlenes Gjerninge 7:5
Gud ga ham ikke noen egen jord der, ikke så mye som en fotsbredd, men han lovet å gi ham og hans ætt landet til eiendom, enda han ikke hadde barn.


Apostlenes Gjerninge 7:6
Og Gud sa til ham at ætten hans skulle bo som innflyttere i et fremmed land, der de skulle være slaver og bli plaget i fire hundre år.


Apostlenes Gjerninge 7:7
‘ Men det folket de skal være slaver for, vil jeg dømme ’, sa Gud, ‘ og så skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.’


Apostlenes Gjerninge 7:8
Siden ga Gud ham omskjærelsespakten, og han ble far til Isak og omskar ham på den åttende dagen. Slik gjorde også Isak med Jakob, og Jakob med de tolv stamfedrene.


Apostlenes Gjerninge 7:9
Stamfedrene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham


Apostlenes Gjerninge 7:17
Tiden nærmet seg da Gud skulle innfri det løftet han hadde gitt Abraham. Folket hadde vokst og var blitt tallrikt i Egypt.


Apostlenes Gjerninge 7:20
På den tiden ble Moses født. Han var et vakkert barn i Guds øyne. Tre måneder ble han oppfostret i farens hus.


Apostlenes Gjerninge 7:25
Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke.


Apostlenes Gjerninge 7:32
‘ Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. ’ Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp.


Apostlenes Gjerninge 7:35
Denne Moses, som de forkastet da de sa: ‘ Hvem har satt deg til leder og dommer? ’ — nettopp ham sendte Gud som leder og redningsmann, og til hjelp skulle han ha engelen som viste seg for ham i tornebusken.


Apostlenes Gjerninge 7:37
Det var han som sa til israelittene: ‘ Gud skal la det stå fram en profet som meg blant dere, en av deres egne brødre. ’


Apostlenes Gjerninge 7:40
og sa til Aron: ‘ Lag guder til oss som kan gå foran oss. For vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses som førte oss ut av Egypt. ’


Apostlenes Gjerninge 7:41
På den tiden laget de en kalv og ofret til denne avguden og jublet over et verk av sine egne hender.


Apostlenes Gjerninge 7:42
Men Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Bar dere fram for meg slaktoffer og gaver de førti årene i ørkenen, Israels hus?


Apostlenes Gjerninge 7:43
Nei, dere bar på Moloks telt og guden Refans stjerne, bildene som dere laget for å tilbe dem. Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon.


Apostlenes Gjerninge 7:44
I ørkenen hadde fedrene våre vitnesbyrdets telt, som Moses skulle lage etter det forbildet han fikk se, slik han fikk befaling om fra Gud, som talte til ham.


Apostlenes Gjerninge 7:45
Fedrene våre overtok det, og under Josva førte de det med seg inn i landet de fikk i eie etter de hedningfolkene som Gud drev bort foran dem. Slik var det helt til Davids dager.


Apostlenes Gjerninge 7:46
Han fant nåde hos Gud, og han ba om å få finne en bolig for Jakobs hus.


Apostlenes Gjerninge 7:47
Men det ble Salomo som bygde et hus for Gud.


Apostlenes Gjerninge 7:55
Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd.


Apostlenes Gjerninge 7:56
Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.»


Apostlenes Gjerninge 8:10
Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles Den store.»


Apostlenes Gjerninge 8:12
Men da de fikk tiltro til Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.


Apostlenes Gjerninge 8:14
Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned.


Apostlenes Gjerninge 8:20
Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!


Apostlenes Gjerninge 8:21
Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud.


Apostlenes Gjerninge 8:37
{{Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»}}


Apostlenes Gjerninge 9:20
hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.»


Apostlenes Gjerninge 10:2
Han var en from mann, og både han og hele hans hus hørte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba stadig til Gud.


Apostlenes Gjerninge 10:3
En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»


Apostlenes Gjerninge 10:4
Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg.


Apostlenes Gjerninge 10:15
For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»


Apostlenes Gjerninge 10:22
De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.»


Apostlenes Gjerninge 10:28
Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.


Apostlenes Gjerninge 10:31
og sa: ‘Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige.


Apostlenes Gjerninge 10:33
Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.»


Apostlenes Gjerninge 10:34
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk,


Apostlenes Gjerninge 10:38
Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.


Apostlenes Gjerninge 10:40
Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram,


Apostlenes Gjerninge 10:41
ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde.


Apostlenes Gjerninge 10:42
Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde.


Apostlenes Gjerninge 10:46
For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter:


Apostlenes Gjerninge 11:1
Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.


Apostlenes Gjerninge 11:9
For andre gang lød røsten fra himmelen: ‘ Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.’


Apostlenes Gjerninge 11:17
Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»


Apostlenes Gjerninge 11:18
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»


Apostlenes Gjerninge 11:23
Da han kom dit og fikk se hva Guds nåde hadde gjort, ble han glad, og han formante alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.


Apostlenes Gjerninge 12:5
Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham.


Apostlenes Gjerninge 12:22
Folket ropte da til ham: «Her taler en gud, ikke et menneske!»


Apostlenes Gjerninge 12:23
Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.


Apostlenes Gjerninge 12:24
Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring.


Apostlenes Gjerninge 13:2
En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.»


Apostlenes Gjerninge 13:5
De kom til Salamis, hvor de forkynte Guds ord i jødenes synagoger. Også Johannes var med dem som medhjelper.


Apostlenes Gjerninge 13:7
Han holdt til hos guvernøren Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.


Apostlenes Gjerninge 13:16
Paulus reiste seg, ga et tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere andre som frykter Gud, hør på meg!


Apostlenes Gjerninge 13:17
Han som er Gud for vårt folk Israel, utvalgte våre fedre. Han gjorde dem til et stort folk da de levde som innflyttere i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.


Apostlenes Gjerninge 13:21
Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, og han var konge i førti år.


Apostlenes Gjerninge 13:22
Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ‘ Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.’


Apostlenes Gjerninge 13:23
Av hans etterkommere lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus.


Apostlenes Gjerninge 13:26
Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre blant oss som frykter Gud! Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt.


Apostlenes Gjerninge 13:30
Men Gud reiste ham opp fra de døde,


Apostlenes Gjerninge 13:33
det har Gud oppfylt for oss som er barna deres, da han reiste opp Jesus. Slik står det også skrevet i andre salme: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.


Apostlenes Gjerninge 13:36
David var en tjener for Guds plan i sin levetid. Så døde han og ble forent med sine fedre, og han så forråtnelse.


Apostlenes Gjerninge 13:37
Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse.


Apostlenes Gjerninge 13:43
Og da forsamlingen løste seg opp, var det mange som fulgte dem, både jøder og gudfryktige proselytter. Paulus og Barnabas talte med dem og la dem på hjertet at de måtte holde fast ved Guds nåde.


Apostlenes Gjerninge 13:46
Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene.


Apostlenes Gjerninge 13:50
Men jødene fikk hisset opp de fornemste blant de gudfryktige kvinnene og de fremste mennene i byen, og de fikk i gang en forfølgelse av Paulus og Barnabas, som ble jaget bort fra området.


Apostlenes Gjerninge 14:11
Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!»


Apostlenes Gjerninge 14:15
og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.


Apostlenes Gjerninge 14:22
De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»


Apostlenes Gjerninge 14:26
Derfra seilte de tilbake til Antiokia, det stedet hvor de en gang var blitt overgitt til Guds nåde for å fullføre den oppgaven som nå var avsluttet.


Apostlenes Gjerninge 14:27
Da de var tilbake her, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.


Apostlenes Gjerninge 15:4
Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte dem om alt det Gud hadde gjort gjennom dem.


Apostlenes Gjerninge 15:7
Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro.


Apostlenes Gjerninge 15:8
Og Gud, som kjenner menneskets hjerte, ga dem sitt vitnemål ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi.


Apostlenes Gjerninge 15:10
Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?


Apostlenes Gjerninge 15:12
Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.


Apostlenes Gjerninge 15:14
Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn.


Apostlenes Gjerninge 15:19
Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud.


Apostlenes Gjerninge 15:20
Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.


Apostlenes Gjerninge 15:29
at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!»


Apostlenes Gjerninge 16:10
Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.


Apostlenes Gjerninge 16:14
Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa.


Apostlenes Gjerninge 16:17
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.»


Apostlenes Gjerninge 16:25
Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.


Apostlenes Gjerninge 16:34
Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.


Apostlenes Gjerninge 17:4
Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.


Apostlenes Gjerninge 17:13
Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk.


Apostlenes Gjerninge 17:16
Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder.


Apostlenes Gjerninge 17:17
I synagogen førte han samtaler med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der.


Apostlenes Gjerninge 17:18
Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte også med ham, og noen sa: «Hva er det egentlig denne pratmakeren har å si?» Men andre mente: «Han er visst en som forkynner fremmede guder.» Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.


Apostlenes Gjerninge 17:23
For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.


Apostlenes Gjerninge 17:24
Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender.


Apostlenes Gjerninge 17:27
Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss.


Apostlenes Gjerninge 17:29
Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke.


Apostlenes Gjerninge 17:30
Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om.


Apostlenes Gjerninge 18:7
Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus, som dyrket Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen.


Apostlenes Gjerninge 18:11
Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord.


Apostlenes Gjerninge 18:13
De sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.»


Apostlenes Gjerninge 18:21
Da han tok farvel, sa han til dem: «Om Gud vil, kommer jeg til dere en annen gang.» Så seilte han ut fra Efesos


Apostlenes Gjerninge 18:26
Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei.


Apostlenes Gjerninge 18:27
Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta imot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro.


Apostlenes Gjerninge 19:8
Han gikk så til synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han førte samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre.


Apostlenes Gjerninge 19:11
Gud gjorde helt uvanlige under ved Paulus' hender.


Apostlenes Gjerninge 19:26
Men nå ser og hører dere selv at ikke bare her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet store folkemasser når han sier at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder.


Apostlenes Gjerninge 19:27
Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg. Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye rang og verdighet.»


Apostlenes Gjerninge 19:37
For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller har hånt vår gudinne.


Apostlenes Gjerninge 20:21
Jeg har vitnet for både jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus.


Apostlenes Gjerninge 20:24
Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.


Apostlenes Gjerninge 20:27
for jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje.


Apostlenes Gjerninge 20:28
Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.


Apostlenes Gjerninge 20:32
Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan bygge opp og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget.


Apostlenes Gjerninge 21:19
Da han hadde hilst på dem, gjorde han nøye rede for alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.


Apostlenes Gjerninge 21:20
De priste Gud for det de fikk høre, og de sa til ham: «Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle har brennende iver for loven.


Apostlenes Gjerninge 21:25
Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.»


Apostlenes Gjerninge 22:3
«Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag.


Apostlenes Gjerninge 22:12
Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om.


Apostlenes Gjerninge 22:14
Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst.


Apostlenes Gjerninge 23:1
Paulus så rett på Rådet og sa: «Brødre, med helt god samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud fram til i dag.»


Apostlenes Gjerninge 23:3
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, din kalkede vegg! Du sitter her og skal dømme meg etter loven, og så befaler du imot loven at jeg skal bli slått.»


Apostlenes Gjerninge 23:4
De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»


Apostlenes Gjerninge 24:14
Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene,


Apostlenes Gjerninge 24:15
og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.


Apostlenes Gjerninge 24:16
Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha ren samvittighet for Gud og mennesker.


Apostlenes Gjerninge 26:6
Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løftet Gud ga våre fedre.


Apostlenes Gjerninge 26:7
Det løftet håper vårt tolvstammefolk å få se oppfylt — derfor dyrker de Gud utrettelig natt og dag. På grunn av dette håpet, konge, blir jeg anklaget av jøder.


Apostlenes Gjerninge 26:8
Hvorfor regnes det som utrolig blant dere at Gud vekker opp døde?


Apostlenes Gjerninge 26:18
for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.’


Apostlenes Gjerninge 26:20
Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.


Apostlenes Gjerninge 26:22
Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende,


Apostlenes Gjerninge 26:29
Og Paulus svarte: «Like før eller langt igjen, mitt ønske til Gud er at både du og alle som hører meg i dag, må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»


Apostlenes Gjerninge 27:23
For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa:


Apostlenes Gjerninge 27:24
‘Vær ikke redd, Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.’


Apostlenes Gjerninge 27:25
Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.


Apostlenes Gjerninge 27:35
Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste.


Apostlenes Gjerninge 28:4
Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: «Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.»


Apostlenes Gjerninge 28:6
De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet og sett på ham en lang stund uten at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.


Apostlenes Gjerninge 28:15
Søsknene der hadde fått høre om oss og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Paulus takket Gud da han så dem, og fikk nytt mot.


Apostlenes Gjerninge 28:23
De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn første gang. Fra morgen til kveld forklarte og vitnet han for dem om Guds rike, og ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus.


Apostlenes Gjerninge 28:28
Derfor skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de skal høre.»


Apostlenes Gjerninge 28:31
Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus.


Romerne 1:1
Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,


Romerne 1:2
det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.


Romerne 1:4
ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.


Romerne 1:7
Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!


Romerne 1:8
Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro.


Romerne 1:9
Gud selv, som jeg av hele mitt hjerte tjener med evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid husker på dere i mine bønner.


Romerne 1:10
Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil.


Romerne 1:16
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.


Romerne 1:17
For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.


Romerne 1:18
Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.


Romerne 1:19
For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram.


Romerne 1:20
Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.


Romerne 1:21
De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.


Romerne 1:23
De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr.


Romerne 1:24
De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre.


Romerne 1:25
De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.


Romerne 1:26
Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige.


Romerne 1:28
De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.


Romerne 1:30
og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene,


Romerne 1:32
De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.


Romerne 2:2
og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt.


Romerne 2:3
Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?


Romerne 2:4
Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?


Romerne 2:5
Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.


Romerne 2:11
For Gud gjør ikke forskjell på folk.


Romerne 2:13
For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige.


Romerne 2:16
Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.


Romerne 2:17
Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud,


Romerne 2:22
Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres?


Romerne 2:23
Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven.


Romerne 2:24
Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.


Romerne 2:29
Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.


Romerne 3:2
Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.


Romerne 3:3
Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap?


Romerne 3:4
Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.


Romerne 3:5
Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss?


Romerne 3:6
Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?


Romerne 3:7
Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder?


Romerne 3:11
Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud.


Romerne 3:18
Frykt for Gud har de ikke for øye.


Romerne 3:19
Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud.


Romerne 3:20
For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.


Romerne 3:21
Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.


Romerne 3:22
Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell,


Romerne 3:23
for alle har syndet og mangler Guds herlighet.


Romerne 3:25
Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.


Romerne 3:29
Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem.


Romerne 3:30
For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro.


Romerne 4:2
Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det.


Romerne 4:3
For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.


Romerne 4:5
Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.


Romerne 4:6
Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:


Romerne 4:17
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.


Romerne 4:20
Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.


Romerne 4:21
For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.


Romerne 5:1
Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.


Romerne 5:2
Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.


Romerne 5:5
Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.


Romerne 5:6
Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.


Romerne 5:8
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.


Romerne 5:10
For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!


Romerne 5:11
Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.


Romerne 5:15
Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.


Romerne 5:17
Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.


Romerne 6:10
For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud.


Romerne 6:11
På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.


Romerne 6:13
Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.


Romerne 6:17
Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til.


Romerne 6:22
Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv.


Romerne 6:23
Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.


Romerne 7:4
Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.


Romerne 7:6
Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.


Romerne 7:22
Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov,


Romerne 7:25
Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.


Romerne 8:3
Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.


Romerne 8:7
Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det.


Romerne 8:8
De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.


Romerne 8:9
Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden — så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.


Romerne 8:14
Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.


Romerne 8:15
Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»


Romerne 8:16
Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.


Romerne 8:17
Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.


Romerne 8:19
For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.


Romerne 8:21
for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.


Romerne 8:23
Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.


Romerne 8:27
Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.


Romerne 8:28
Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.


Romerne 8:31
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?


Romerne 8:33
Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner.


Romerne 8:34
Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.


Romerne 8:39
verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.


Romerne 9:4
De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.


Romerne 9:5
De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.


Romerne 9:6
Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel,


Romerne 9:8
Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt.


Romerne 9:11
11–12 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller.


Romerne 9:14
Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke!


Romerne 9:16
Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet.


Romerne 9:20
Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik? »


Romerne 9:22
Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne.


Romerne 9:26
Der det før ble sagt til dem: « Dere er ikke mitt folk », der skal de kalles den levende Guds barn.


Romerne 10:1
Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst.


Romerne 10:2
For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham.


Romerne 10:3
De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.


Romerne 10:9
For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.


Romerne 11:1
Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.


Romerne 11:2
Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud?


Romerne 11:4
Men hva er det guddommelige svaret han får? « Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal. »


Romerne 11:5
På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.


Romerne 11:8
slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.


Romerne 11:20
Ja vel, men det var deres vantro som gjorde at de ble brukket av, og det er din tro som gjør at du blir stående. Vær ikke overmodig, men frykt Gud!


Romerne 11:22
Så ser du at Gud er både god og streng — streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hugget av.


Romerne 11:23
Men også de andre skal bli podet inn dersom de ikke holder fast på sin vantro. For Gud har makt til å pode dem inn igjen.


Romerne 11:26
På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob.


Romerne 11:28
På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld.


Romerne 11:29
For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.


Romerne 11:30
Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått barmhjertighet fordi de andre var ulydige.


Romerne 11:32
Gud lukket alle inne i ulydigheten for å kunne forbarme seg over alle.


Romerne 11:33
Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier!


Romerne 12:1
Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.


Romerne 12:2
Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.


Romerne 12:3
Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.


Romerne 12:6
Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen,


Romerne 12:19
Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.


Romerne 13:1
Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.


Romerne 13:2
Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot det Gud har bestemt, og de som gjør det, skal få sin dom.


Romerne 13:4
Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, har du grunn til å være redd. For styresmakten bærer ikke sverd uten grunn, men er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde.


Romerne 13:6
Betal også skatt av samme grunn. For myndighetene er Guds tjenere og har ansvar for alt slikt.


Romerne 14:3
Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham.


Romerne 14:6
Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.


Romerne 14:10
Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol,


Romerne 14:11
for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud.


Romerne 14:12
Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap {{for Gud}}.


Romerne 14:17
For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.


Romerne 14:18
Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker.


Romerne 14:20
Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall.


Romerne 14:22
Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger.


Romerne 15:5
Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.


Romerne 15:6
Da kan dere samstemt og med én munn prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.


Romerne 15:7
Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære.


Romerne 15:8
For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene,


Romerne 15:9
men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn.


Romerne 15:13
Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.


Romerne 15:15
Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg


Romerne 15:16
til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd.


Romerne 15:17
I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud.


Romerne 15:30
Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg.


Romerne 15:32
Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere.


Romerne 15:33
Fredens Gud være med dere alle! Amen.


Romerne 16:20
Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere!


Romerne 16:25
Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider,


Romerne 16:26
men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro.


Romerne 16:27
Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.


1 Korintierne 1:1
Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes


1 Korintierne 1:2
hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn — han som er deres og vår Herre:


1 Korintierne 1:3
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!


1 Korintierne 1:4
Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus.


1 Korintierne 1:9
Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.


1 Korintierne 1:14
Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius,


1 Korintierne 1:18
For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.


1 Korintierne 1:20
Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap?


1 Korintierne 1:21
For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner.


1 Korintierne 1:24
men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.


1 Korintierne 1:25
For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.


1 Korintierne 1:27
Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.


1 Korintierne 1:28
Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe,


1 Korintierne 1:29
for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.


1 Korintierne 1:30
Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,


1 Korintierne 2:1
Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium.


1 Korintierne 2:5
For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.


1 Korintierne 2:7
Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.


1 Korintierne 2:9
Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham,


1 Korintierne 2:10
det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.


1 Korintierne 2:11
Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.


1 Korintierne 2:12
Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.


1 Korintierne 2:14
Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.


1 Korintierne 3:6
Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.


1 Korintierne 3:7
Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst.


1 Korintierne 3:9
For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.


1 Korintierne 3:10
I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger.


1 Korintierne 3:16
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?


1 Korintierne 3:17
Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere.


1 Korintierne 3:19
For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet: Han fanger de vise i deres list,


1 Korintierne 3:23
men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.


1 Korintierne 4:1
Så skal dere se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.


1 Korintierne 4:5
Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.


1 Korintierne 4:9
Men for meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte, stilt fram som et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.


1 Korintierne 4:20
For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.


1 Korintierne 5:10
Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden.


1 Korintierne 5:11
Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med.


1 Korintierne 5:13
Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!


1 Korintierne 6:9
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med,


1 Korintierne 6:10
verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.


1 Korintierne 6:11
Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.


1 Korintierne 6:13
Maten er til for magen, og magen for maten, men Gud skal gjøre slutt på dem begge. Kroppen er ikke til for hor; den er for Herren, og Herren er for kroppen.


1 Korintierne 6:14
Gud reiste opp Herren, og ved sin kraft skal han også reise oss opp.


1 Korintierne 6:19
Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.


1 Korintierne 6:20
Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!


1 Korintierne 7:7
Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.


1 Korintierne 7:15
Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.


1 Korintierne 7:17
Derfor skal enhver leve sitt liv der Herren har satt ham, der han var da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.


1 Korintierne 7:19
For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.


1 Korintierne 7:24
Mine søsken, enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og være der for Gud.


1 Korintierne 7:40
Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.


1 Korintierne 8:1
Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig; det er kjærligheten som bygger opp.


1 Korintierne 8:3
Men den som elsker Gud, er kjent av ham.


1 Korintierne 8:4
Når det gjelder det å spise slike avgudsoffer, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én.


1 Korintierne 8:5
Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.


1 Korintierne 8:6
Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.


1 Korintierne 8:7
Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser fortsatt dette kjøttet som avgudsoffer fordi de pleide å dyrke avguder. Så blir deres samvittighet skitnet til fordi den er svak.


1 Korintierne 8:8
Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være.


1 Korintierne 8:10
Om noen ser at du som har denne kunnskapen, ligger til bords i et avgudshus, vil ikke da samvittigheten hans, svak som den er, liksom bli oppbygd slik at han spiser offerkjøtt?


1 Korintierne 9:9
Jo, for i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker. Men er det oksene Gud tenker på?


1 Korintierne 9:21
For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.


1 Korintierne 10:5
Likevel forkastet Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen.


1 Korintierne 10:7
Bli ikke avgudsdyrkere slik som noen av dem! For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så sto de opp for å danse.


1 Korintierne 10:13
Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.


1 Korintierne 10:14
Derfor, mine kjære, hold dere langt borte fra avgudsdyrkelsen!


1 Korintierne 10:19
Sier jeg med dette at avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe?


1 Korintierne 10:20
Nei, slike offer blir ofret til onde ånder og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med de onde åndene.


1 Korintierne 10:30
Hvis jeg tar imot dette med takk, hvorfor skal jeg da klandres for det jeg takker Gud for?


1 Korintierne 10:31
Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!


1 Korintierne 10:32
La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere!


1 Korintierne 11:3
Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.


1 Korintierne 11:7
Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære.


1 Korintierne 11:12
For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud.


1 Korintierne 11:13
Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet?


1 Korintierne 11:16
Hvis noen vil lage strid om dette, så husk at en slik skikk har ikke vi, og heller ikke Guds menigheter.


1 Korintierne 11:22
Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ikke har noe, sitte med skam? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, slikt kan jeg ikke gi ros!


1 Korintierne 12:2
Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.


1 Korintierne 12:3
Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.


1 Korintierne 12:6
Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.


1 Korintierne 12:18
Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det.


1 Korintierne 12:24
de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære,


1 Korintierne 12:28
I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.


1 Korintierne 13:12
Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.


1 Korintierne 14:2
For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden.


1 Korintierne 14:18
Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere.


1 Korintierne 14:25
hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil kaste seg ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig blant dere!


1 Korintierne 14:28
Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud.


1 Korintierne 14:33
for Gud vil ikke uorden, men fred. Som i alle de helliges menigheter


1 Korintierne 14:36
Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet?


1 Korintierne 15:9
For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.


1 Korintierne 15:10
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.


1 Korintierne 15:15
Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.


1 Korintierne 15:24
Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.


1 Korintierne 15:25
For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.


1 Korintierne 15:27
For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.


1 Korintierne 15:28
Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.


1 Korintierne 15:34
Våkn opp av rusen for alvor, og synd ikke! Noen av dere kjenner ikke Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det.


1 Korintierne 15:38
Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse.


1 Korintierne 15:50
Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.


1 Korintierne 15:57
Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!


2 Korintierne 1:1
Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus hilser Guds menighet i Korint og alle de hellige i hele Akaia:


2 Korintierne 1:2
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!


2 Korintierne 1:3
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!


2 Korintierne 1:4
Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.


2 Korintierne 1:9
men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.


2 Korintierne 1:12
Én ting kan vi være stolte av og si med god samvittighet: Vi har her i verden, og ikke minst blant dere, opptrådt med den ærlige oppriktighet som er fra Gud, og ikke vært ledet av menneskelig visdom, men av Guds nåde.


2 Korintierne 1:18
Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei.


2 Korintierne 1:19
For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja.


2 Korintierne 1:20
For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.


2 Korintierne 1:21
Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss.


2 Korintierne 1:23
Ved mitt eget liv, ja, med Gud som vitne, sier jeg: Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint.


2 Korintierne 2:14
Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt.


2 Korintierne 2:15
For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt:


2 Korintierne 2:17
Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.


2 Korintierne 3:3
For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.


2 Korintierne 3:4
Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus.


2 Korintierne 3:5
Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det,


2 Korintierne 4:1
Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten.


2 Korintierne 4:2
Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.


2 Korintierne 4:4
For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.


2 Korintierne 4:6
For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.


2 Korintierne 4:7
Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.


2 Korintierne 4:15
Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere — til Guds ære.


2 Korintierne 5:1
For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.


2 Korintierne 5:5
Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.


2 Korintierne 5:11
Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker. Men vårt liv ligger åpent for Gud, og jeg håper at det også ligger åpent for dere, så dere kan kjenne oss.


2 Korintierne 5:13
Har vi vært i ekstase, var det for Gud. Er vi ved sans og samling, er det for dere.


2 Korintierne 5:18
Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.


2 Korintierne 5:19
For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.


2 Korintierne 5:20
Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!


2 Korintierne 5:21
Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.


2 Korintierne 6:1
Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.


2 Korintierne 6:4
Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst,


2 Korintierne 6:7
med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd,


2 Korintierne 6:16
Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.


2 Korintierne 7:1
Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.


2 Korintierne 7:6
Men Gud, som trøster de ydmyke, ga oss nytt mot da Titus kom.


2 Korintierne 7:9
så er jeg nå bare glad. Ikke fordi jeg gjorde dere bedrøvet, men fordi sorgen drev dere til omvendelse. For dette var en sorg etter Guds vilje; altså har vi ikke gjort dere noen skade.


2 Korintierne 7:11
Se for en iver denne sorgen etter Guds vilje skapte hos dere! Ja, se bare hvordan dere forsvarer dere, og hvor opprørte dere er, hvordan dere viser ærefrykt, og hvordan dere lengter, hvor brennende dere er, og hvordan dere refser! På alle måter har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.


2 Korintierne 7:12
Så da jeg skrev til dere, var det verken på grunn av ham som begikk urett eller den som led urett, men for at dere overfor Gud skulle bli klar over hvor ivrig dere står sammen med meg.


2 Korintierne 8:1
Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia.


2 Korintierne 8:5
Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.


2 Korintierne 8:16
Gud være takk som har vakt denne iver for dere i Titus' hjerte.


2 Korintierne 9:7
Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.


2 Korintierne 9:8
Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.


2 Korintierne 9:11
Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven.


2 Korintierne 9:12
For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud.


2 Korintierne 9:13
Når dere trofast har fullført tjenesten, vil de prise Gud fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og med alle.


2 Korintierne 9:14
Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden.


2 Korintierne 9:15
Gud være takk for sin usigelige gave!


2 Korintierne 10:4
Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger


2 Korintierne 10:5
og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.


2 Korintierne 10:13
Vi vil ikke skryte uten mål og grenser, men bruker som målestokk det målet Gud har satt for oss: at vi skulle nå fram også til dere.


2 Korintierne 11:2
For jeg vokter dere med Guds brennende sjalusi. Jeg har lovet dere bort til Kristus, og bare til ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru.


2 Korintierne 11:7
Var det kanskje en synd av meg at jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling, og dermed ydmyket meg selv for å opphøye dere?


2 Korintierne 11:11
Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør.


2 Korintierne 11:31
Jeg lyver ikke, det vet Gud, vår Herre Jesu Far, som er velsignet i evighet!


2 Korintierne 12:2
Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel — om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.


2 Korintierne 12:3
Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis — om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det —


2 Korintierne 12:19
Nå har dere nok lenge tenkt at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Guds ansikt, i Kristus. Og alt dette er sagt, mine kjære, for at dere skal bli bygd opp.


2 Korintierne 12:21
Ja, jeg er redd min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere når jeg kommer, så jeg får mange å sørge over, fordi de har syndet og ikke angret urenhet, hor og utskeielser de har drevet med.


2 Korintierne 13:4
Han ble korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vi er svake i ham, men vi lever med ham hos dere i Guds kraft.


2 Korintierne 13:7
Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt. Ikke for å vise at vi holder mål, men for at dere skal gjøre det gode. Så kan det gjerne se ut som om vi ikke holder mål.


2 Korintierne 13:11
For øvrig, søsken, gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.


2 Korintierne 13:13
Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!


Galaterne 1:1
Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde —


Galaterne 1:3
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus,


Galaterne 1:4
han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.


Galaterne 1:10
Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker — eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.


Galaterne 1:13
Dere har jo hørt hvordan jeg tidligere fór fram som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den.


Galaterne 1:15
Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet


Galaterne 1:20
Gud vet at det jeg skriver til dere, ikke er løgn!


Galaterne 1:24
Og de lovpriste Gud på grunn av meg.


Galaterne 2:6
Og de mest ansette — hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk — de stilte meg ikke overfor nye krav.


Galaterne 2:16
Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger.


Galaterne 2:19
Ved loven døde jeg bort fra loven, så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus;


Galaterne 2:20
jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.


Galaterne 2:21
Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.


Galaterne 3:6
Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.


Galaterne 3:8
Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.


Galaterne 3:11
Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.


Galaterne 3:16
Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, « til din ætt », og det er Kristus.


Galaterne 3:17
Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har gjort gyldig, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft.


Galaterne 3:18
Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham.


Galaterne 3:20
Men noen mellommann trengs ikke der det bare er én, og Gud er én.


Galaterne 3:21
Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven.


Galaterne 3:26
For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.


Galaterne 4:4
Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.


Galaterne 4:5
Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.


Galaterne 4:6
Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»


Galaterne 4:7
Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.


Galaterne 4:8
Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder.


Galaterne 4:9
Men nå når dere kjenner Gud — ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud — hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen?


Galaterne 4:14
Likevel fristet ikke dette dere til å forakte eller avsky meg; nei, dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus selv.


Galaterne 4:23
Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte.


Galaterne 5:20
avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser,


Galaterne 5:21
misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.


Galaterne 6:7
Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.


Galaterne 6:16
Alle som følger denne rettesnoren — fred og barmhjertighet være med dem og med Guds Israel!


Efeserne 1:1
Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige {{i Efesos}}, de troende i Kristus Jesus.


Efeserne 1:2
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!


Efeserne 1:3
Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.


Efeserne 1:7
I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde,


Efeserne 1:11
I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.


Efeserne 1:14
han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri, til lov og pris for hans herlighet.


Efeserne 1:15
15–16 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.


Efeserne 1:17
Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.


Efeserne 2:4
Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,


Efeserne 2:8
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.


Efeserne 2:10
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.


Efeserne 2:12
Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden.


Efeserne 2:16
I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.


Efeserne 2:19
Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.


Efeserne 2:22
og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.


Efeserne 3:2
Dere har hørt om den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere.


Efeserne 3:7
Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave.


Efeserne 3:9
og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt.


Efeserne 3:11
etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.


Efeserne 3:12
I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.


Efeserne 3:19
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!


Efeserne 4:6
én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.


Efeserne 4:13
inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.


Efeserne 4:18
deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet.


Efeserne 4:24
Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.


Efeserne 4:30
Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.


Efeserne 4:32
Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.


Efeserne 5:1
Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.


Efeserne 5:2
Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.


Efeserne 5:4
Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!


Efeserne 5:5
For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse.


Efeserne 5:6
La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige.


Efeserne 5:20
Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.


Efeserne 6:6
Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje.


Efeserne 6:11
Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.


Efeserne 6:13
Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.


Efeserne 6:17
Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.


Efeserne 6:18
Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,


Efeserne 6:23
Fred være med våre søsken, og kjærlighet og tro fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!


Filippenserne 1:2
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!


Filippenserne 1:3
Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,


Filippenserne 1:8
Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.


Filippenserne 1:11
fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.


Filippenserne 1:28
og ikke på noen måte lar dere skremme av motstanderne. Dette er et tegn fra Gud, et tegn som varsler fortapelse for dem, men frelse for dere.


Filippenserne 2:6
Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik,


Filippenserne 2:9
Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.


Filippenserne 2:11
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!


Filippenserne 2:13
For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.


Filippenserne 2:15
så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen


Filippenserne 2:27
Han var da også alvorlig syk, ja, døden nær. Men Gud forbarmet seg, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.


Filippenserne 3:3
For det er vi som er de omskårne. Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre.


Filippenserne 3:9
og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.


Filippenserne 3:14
og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.


Filippenserne 3:15
La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det.


Filippenserne 3:19
Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske.


Filippenserne 4:6
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.


Filippenserne 4:7
Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.


Filippenserne 4:9
Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.


Filippenserne 4:18
Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, og at jeg nå har nok. Ja, jeg har mer enn nok, nå når Epafroditus er kommet med sendingen fra dere — den var som en god duft, et offer Gud tar imot med glede.


Filippenserne 4:19
Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger.


Filippenserne 4:20
Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen.


Kolossenserne 1:1
Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus


Kolossenserne 1:2
hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!


Kolossenserne 1:3
Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.


Kolossenserne 1:6
som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne.


Kolossenserne 1:9
Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.


Kolossenserne 1:10
Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.


Kolossenserne 1:15
Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.


Kolossenserne 1:19
For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,


Kolossenserne 1:20
og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.


Kolossenserne 1:21
Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres.


Kolossenserne 1:25
Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,


Kolossenserne 1:27
Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten!


Kolossenserne 2:2
Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus.


Kolossenserne 2:7
vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!


Kolossenserne 2:9
For i hans kropp bor hele guddomsfylden,


Kolossenserne 2:12
For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.


Kolossenserne 2:19
og holder ikke fast på ham som er hodet. Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil.


Kolossenserne 3:1
Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.


Kolossenserne 3:3
Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.


Kolossenserne 3:5
La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.


Kolossenserne 3:6
Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.


Kolossenserne 3:12
Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige,


Kolossenserne 3:16
La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.


Kolossenserne 3:17
Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.


Kolossenserne 4:2
Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!


Kolossenserne 4:3
Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for.


Kolossenserne 4:11
Jesus, som har tilnavnet Justus, hilser også. Disse tre er de eneste omskårne som arbeider sammen med meg for Guds rike. De har vært til stor trøst for meg.


Kolossenserne 4:12
Epafras, som er en av deres egne, hilser også. Han er en Kristi Jesu tjener og kjemper alltid for dere i bønn. Han ber om at dere må bli stående fullkomne og fullt overbevist om hele Guds vilje.


1 Tessalonikerne 1:1
Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!


1 Tessalonikerne 1:2
Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner.


1 Tessalonikerne 1:3
For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.


1 Tessalonikerne 1:4
Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.


1 Tessalonikerne 1:8
For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.


1 Tessalonikerne 1:9
De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud


1 Tessalonikerne 1:10
og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.


1 Tessalonikerne 2:2
Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand.


1 Tessalonikerne 2:4
Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.


1 Tessalonikerne 2:5
Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne.


1 Tessalonikerne 2:8
slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere.


1 Tessalonikerne 2:9
For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.


1 Tessalonikerne 2:10
Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende.


1 Tessalonikerne 2:12
Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.


1 Tessalonikerne 2:13
Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det — ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.


1 Tessalonikerne 2:14
For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus. Dere har måttet tåle det samme fra egne landsmenn som de har måttet tåle fra jødene,


1 Tessalonikerne 2:15
de som drepte Herren Jesus og profetene, og som forfulgte oss. De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot.


1 Tessalonikerne 3:2
og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium. Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere


1 Tessalonikerne 3:9
Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere?


1 Tessalonikerne 3:11
Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus føre oss til dere!


1 Tessalonikerne 3:13
Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. {{Amen.}}


1 Tessalonikerne 4:1
For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette!


1 Tessalonikerne 4:3
For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.


1 Tessalonikerne 4:5
ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.


1 Tessalonikerne 4:7
For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.


1 Tessalonikerne 4:8
Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd.


1 Tessalonikerne 4:9
Om søskenkjærligheten trenger vi ikke skrive til dere. For dere har selv lært av Gud å elske hverandre,


1 Tessalonikerne 4:14
For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.


1 Tessalonikerne 4:16
For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.


1 Tessalonikerne 5:9
For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.


1 Tessalonikerne 5:18
takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.


1 Tessalonikerne 5:23
Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.


2 Tessalonikerne 1:1
Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus:


2 Tessalonikerne 1:2
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!


2 Tessalonikerne 1:3
Vi må alltid takke Gud for dere, søsken, som rett er. For troen deres vokser seg stadig rikere, og kjærligheten dere har til hverandre, blir større hos hver og en av dere.


2 Tessalonikerne 1:4
Når vi forteller om dere i Guds menigheter, kan vi derfor være stolte over den utholdenhet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.


2 Tessalonikerne 1:5
Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. Når den kommer, skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå lider for.


2 Tessalonikerne 1:6
For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler,


2 Tessalonikerne 1:8
i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.


2 Tessalonikerne 1:11
Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kallet dere har fått, og fylle dere med all vilje til det gode og med en tro som med kraft viser seg i gjerning.


2 Tessalonikerne 1:12
Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere og dere få ære av ham, ved nåden fra vår Gud og Herren Jesus Kristus.


2 Tessalonikerne 2:4
Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud.


2 Tessalonikerne 2:11
Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen.


2 Tessalonikerne 2:13
Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten.


2 Tessalonikerne 2:16
Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp,


2 Tessalonikerne 3:5
Må Herren lede deres hjerte fram til Guds kjærlighet og Kristi tålmod!


1 Timoteus 1:1
Paulus, Kristi Jesu apostel etter befaling fra Gud, vår frelser, og fra Kristus Jesus, vårt håp,


1 Timoteus 1:2
hilser Timoteus, mitt ektefødte barn i troen: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre!


1 Timoteus 1:4
eller være opptatt av myter og endeløse slektstavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan, der det dreier seg om tro.


1 Timoteus 1:9
og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, og for dem som slår sin far og mor, for mordere,


1 Timoteus 1:11
Dette er i samsvar med evangeliet om herligheten hos Gud, den salige, det evangeliet som er betrodd meg.


1 Timoteus 1:17
Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.


1 Timoteus 2:2
Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.


1 Timoteus 2:3
Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over,


1 Timoteus 2:5
For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,


1 Timoteus 2:10
men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.


1 Timoteus 3:5
Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?


1 Timoteus 3:15
Men hvis det trekker ut, vil jeg du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.


1 Timoteus 3:16
Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort. Han ble åpenbart i kjøtt og blod, rettferdiggjort i Ånden, sett av engler, forkynt for folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.


1 Timoteus 4:3
Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk.


1 Timoteus 4:4
Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk.


1 Timoteus 4:5
For det helliges ved Guds ord og bønn.


1 Timoteus 4:7
Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt.


1 Timoteus 4:8
For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.


1 Timoteus 4:10
det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.


1 Timoteus 5:4
Men har en enke barn eller barnebarn, da må disse først lære å leve gudfryktig i sin egen familie og med takk gi noe tilbake til de eldre. For dette er etter Guds vilje.


1 Timoteus 5:5
Den som virkelig er enke og står alene, har satt sitt håp til Gud og ber og kaller på ham natt og dag.


1 Timoteus 5:21
Jeg pålegger deg for Guds og Kristi Jesu ansikt og for de utvalgte engler at du skal overholde dette, uten fordommer og uten å være partisk.


1 Timoteus 6:1
Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet.


1 Timoteus 6:3
Den som kommer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til,


1 Timoteus 6:5
og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning.


1 Timoteus 6:6
Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.


1 Timoteus 6:11
Men du, Guds menneske, hold deg borte fra dette og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.


1 Timoteus 6:13
For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, han som vitnet og bar fram den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg:


1 Timoteus 6:17
Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.


1 Timoteus 6:20
Kjære Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som bare er kunnskap i navnet.


2 Timoteus 1:1
Paulus, Kristi Jesu apostel, utsendt ved Guds vilje for å forkynne løftet om liv i Kristus Jesus,


2 Timoteus 1:2
hilser Timoteus, mitt kjære barn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre!


2 Timoteus 1:3
Jeg takker stadig for deg og husker på deg natt og dag i mine bønner til Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet slik som mine forfedre.


2 Timoteus 1:6
Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!


2 Timoteus 1:7
For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.


2 Timoteus 1:8
Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.


2 Timoteus 2:9
og for dette lider jeg. Ja, jeg er bundet i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.


2 Timoteus 2:14
Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på.


2 Timoteus 2:15
Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte.


2 Timoteus 2:16
Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet,


2 Timoteus 2:19
Men Guds grunnvoll står fast, og den har et segl med denne innskriften: « Herren kjenner sine », og: « Hver den som bekjenner Herrens navn, må vende seg bort fra urett ».


2 Timoteus 2:25
så han ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne.


2 Timoteus 3:4
svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud.


2 Timoteus 3:5
I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!


2 Timoteus 3:12
Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.


2 Timoteus 3:16
Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,


2 Timoteus 3:17
så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.


2 Timoteus 4:1
Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde:


Titus 1:1
Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel — utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt


Titus 1:2
og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av,


Titus 1:3
og da tiden var inne, åpenbarte han sitt ord i det budskapet som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser.


Titus 1:4
Jeg hilser Titus, mitt ektefødte barn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser!


Titus 1:7
For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldelig eller ute etter skammelig vinning.


Titus 1:8
Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv.


Titus 1:16
De erklærer at de kjenner Gud, men fornekter ham med det de gjør. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.


Titus 2:5
leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.


Titus 2:10
De skal ikke stikke noe til seg, men alltid vise ekte troskap, så de i ett og alt kan være til pryd for Guds, vår frelsers lære.


Titus 2:11
For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.


Titus 2:12
Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er,


Titus 2:13
mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.


Titus 3:4
Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene:


Titus 3:8
Dette er et troverdig ord, og jeg vil at du skal innprente det, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene.


Filemon 1:3
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!


Filemon 1:4
Jeg takker alltid min Gud når jeg husker på deg i mine bønner.


Hebreerne 1:1
Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.


Hebreerne 1:2
Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.


Hebreerne 1:3
Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.


Hebreerne 1:5
For aldri har Gud sagt til noen engel: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det også står: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg.


Hebreerne 1:6
Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham.


Hebreerne 1:8
Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer.


Hebreerne 1:9
Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner med gledens olje.


Hebreerne 1:14
Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?


Hebreerne 2:4
Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger og ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje.


Hebreerne 2:5
For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.


Hebreerne 2:8
alt har du lagt under hans føtter. Da Gud la alt under ham, da var ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.


Hebreerne 2:9
Men Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, ham ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.


Hebreerne 2:10
Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser.


Hebreerne 2:13
Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham. Og enda et sted: Se, jeg og barna som Gud har gitt meg.


Hebreerne 2:17
Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder.


Hebreerne 3:2
Han var trofast mot den som innsatte ham, slik Moses var trofast i hele Guds hus.


Hebreerne 3:4
Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.


Hebreerne 3:5
Moses var trofast som tjener i hele Guds hus, for å vitne om det som en gang skulle forkynnes.


Hebreerne 3:12
Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.


Hebreerne 4:1
La oss altså være på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder.


Hebreerne 4:3
Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. For han sa: Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile! Guds gjerninger var riktignok fullført da verdens grunnvoll var lagt.


Hebreerne 4:4
For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag fra alle sine gjerninger.


Hebreerne 4:8
For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.


Hebreerne 4:9
Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk.


Hebreerne 4:10
Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.


Hebreerne 4:12
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.


Hebreerne 4:14
Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!


Hebreerne 5:1
En øversteprest blir alltid valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder.


Hebreerne 5:4
Ingen tiltar seg denne verdigheten selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.


Hebreerne 5:5
På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.


Hebreerne 5:7
Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.


Hebreerne 5:10
han som av Gud ble kalt øversteprest av samme slag som Melkisedek.


Hebreerne 5:12
Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.


Hebreerne 6:1
Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet. Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,


Hebreerne 6:3
Slik skal vi gå videre, om Gud vil.


Hebreerne 6:5
har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,


Hebreerne 6:6
og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.


Hebreerne 6:7
Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud.


Hebreerne 6:10
For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før.


Hebreerne 6:12
Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.


Hebreerne 6:13
Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.


Hebreerne 6:15
Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.


Hebreerne 6:17
Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.


Hebreerne 6:18
Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres — og Gud kan ikke lyve — skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.


Hebreerne 7:1
Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for Gud, Den høyeste. Han kom og møtte Abraham og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene,


Hebreerne 7:3
Han er uten far og uten mor og har ingen ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse, og livet hans tar ikke slutt. Slik er han lik Guds Sønn; han er og blir prest for alltid.


Hebreerne 7:6
Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter.


Hebreerne 7:19
Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.


Hebreerne 7:21
men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier: Herren har sverget og angrer det ikke: Du skal til evig tid være prest.


Hebreerne 7:25
Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.


Hebreerne 8:5
Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.


Hebreerne 8:8
Men Gud har noe å utsette på folket når han sier: Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus og Judas hus,


Hebreerne 8:10
Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.


Hebreerne 8:13
Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Og det som blir gammelt og foreldet, vil snart være borte.


Hebreerne 9:1
Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.


Hebreerne 9:9
Dette er et bilde på den tiden som nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten.


Hebreerne 9:14
Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.


Hebreerne 9:20
og sa: Dette er paktens blod; denne pakten har Gud fastsatt for dere.


Hebreerne 9:21
På samme måte stenket han blod på teltet og på alle kar som ble brukt under gudstjenesten.


Hebreerne 9:24
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld.


Hebreerne 10:2
Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.


Hebreerne 10:7
Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.


Hebreerne 10:12
Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.


Hebreerne 10:21
Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,


Hebreerne 10:27
Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot.


Hebreerne 10:29
Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?


Hebreerne 10:31
Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!


Hebreerne 10:36
Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet.


Hebreerne 11:3
I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.


Hebreerne 11:4
I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.


Hebreerne 11:5
I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.


Hebreerne 11:6
Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.


Hebreerne 11:7
I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.


Hebreerne 11:9
I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.


Hebreerne 11:10
For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.


Hebreerne 11:16
Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.


Hebreerne 11:19
Han regnet med at Gud har makt også til å vekke opp døde. Derfor fikk han sønnen tilbake — i dette ligger et forbilde.


Hebreerne 11:25
Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.


Hebreerne 11:40
Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.


Hebreerne 12:2
med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.


Hebreerne 12:7
Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette!


Hebreerne 12:15
Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.


Hebreerne 12:16
Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat.


Hebreerne 12:22
Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring,


Hebreerne 12:23
til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,


Hebreerne 12:25
Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.


Hebreerne 12:28
Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.


Hebreerne 12:29
For vår Gud er en fortærende ild.


Hebreerne 13:4
La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.


Hebreerne 13:5
La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.


Hebreerne 13:7
Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!


Hebreerne 13:15
La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn.


Hebreerne 13:16
Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud.


Hebreerne 13:20
Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde,


Jakobs 1:1
Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.


Jakobs 1:5
Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.


Jakobs 1:12
Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.


Jakobs 1:13
Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.


Jakobs 1:20
For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.


Jakobs 1:26
Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.


Jakobs 1:27
En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.


Jakobs 2:5
Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?


Jakobs 2:19
Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det — og skjelver!


Jakobs 2:23
Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn».


Jakobs 3:9
Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde.


Jakobs 4:4
Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!


Jakobs 4:5
Eller mener dere det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss?


Jakobs 4:6
Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.


Jakobs 4:7
Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.


Jakobs 4:8
Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!


2 Peters 1:1
Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, hilser dem som har fått den samme dyrebare tro som vi gjennom rettferdigheten fra vår Gud og frelser Jesus Kristus.


2 Peters 1:2
Nåde og fred være med dere i stadig rikere mål ved at dere kjenner Gud og Jesus, vår Herre!


2 Peters 1:3
Ja, alt vi trenger for å leve i gudsfrykt, har hans guddommelige makt gitt oss i gave ved at vi kjenner ham som kalte oss ved sin egen herlighet og makt.


2 Peters 1:4
Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden.


2 Peters 1:6
innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt,


2 Peters 1:7
gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle.


2 Peters 1:16
Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.


2 Peters 1:17
For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»


2 Peters 1:21
For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.


2 Peters 2:4
For Gud skånte ikke engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt med mørkets lenker til dommen.


2 Peters 2:5
Heller ikke skånte han den gamle verden. Bare Noah, rettferdighetens talsmann, og sju andre ble beskyttet da Gud førte storflommen over de ugudeliges verden.


2 Peters 2:6
Byene Sodoma og Gomorra la han i aske og dømte dem til ødeleggelse; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv.


2 Peters 2:9
Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag,


2 Peters 3:5
De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord.


2 Peters 3:7
Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå fortapt.


2 Peters 3:11
Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve


2 Peters 3:12
mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte.


1 Johannes 1:5
Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.


1 Johannes 2:5
Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.


1 Johannes 2:14
Ja, barn, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner Far. Dere fedre, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av. Dere unge, jeg har skrevet til dere fordi dere er sterke: Guds ord blir værende i dere, og dere har seiret over den onde.


1 Johannes 2:17
For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.


1 Johannes 3:1
Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.


1 Johannes 3:2
Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.


1 Johannes 3:8
Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.


1 Johannes 3:9
Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud.


1 Johannes 3:10
Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud.


1 Johannes 3:17
Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?


1 Johannes 3:20
For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.


1 Johannes 3:21
Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud.


1 Johannes 3:24
Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.


1 Johannes 4:1
Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.


1 Johannes 4:2
På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.


1 Johannes 4:3
Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.


1 Johannes 4:4
Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.


1 Johannes 4:6
Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.


1 Johannes 4:7
Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.


1 Johannes 4:8
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.


1 Johannes 4:9
Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.


1 Johannes 4:10
Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.


1 Johannes 4:11
Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.


1 Johannes 4:12
Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.


1 Johannes 4:15
Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.


1 Johannes 4:16
Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.


1 Johannes 4:20
Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.


1 Johannes 4:21
Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.


1 Johannes 5:1
Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.