| 1 |
| Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt. |
| 2 |
| Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. |
| 3 |
| Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte. |
| 4 |
| Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel: |
| 5 |
| Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden. |
| 6 |
| Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate. |
| 7 |
| Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. |
| 8 |
| Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. |
| 9 |
| Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt. |
| 10 |
| Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer. |
| 11 |
| Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull. |
| 12 |
| Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen. |
| 13 |
| Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus. |
| 14 |
| Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat. |
| 15 |
| Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. |
| 16 |
| Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; |
| 17 |
| men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. |
| 18 |
| Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. |
| 19 |
| Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete. |
| 20 |
| Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like. |
| 21 |
| Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. |
| 22 |
| Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket. |
| 23 |
| Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. |
| 24 |
| Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød. |
| 25 |
Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
|
| Norwegian Bible 1930 |
| Public Domain: 1930 |