Salmenes 17

1

En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

2

La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

3

Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

4

Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

5

Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

6

Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

7

Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

8

Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

9

for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

10

Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

11

Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

12

Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

13

Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

14

fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

15

Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.