Salmenes 137

1

Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.

2

På vidjene der hengte vi våre harper;

3

for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!

4

Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?

5

Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig min høire hånd!

6

Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!

7

Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!

8

Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.

9

Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.